Barnevogner, babyer og store mager OVERALT! 👀

Jeg hadde hørt om dette fenomenet lenge før jeg ble ufrivillig barnløs selv, at de som ønsker seg barn ser barnevogner, babyer og gravide overalt. Ikke at barnevognene, babyene og de gravide ikke var der fra før, for det har de jo alltid vært, men at man plutselig legger merke til de og ser de hele tiden og overalt.

Så ble jeg ufrivillig barnløs selv og ble en av DE! En av de som ser og legger merke til barnevogner, babyer og gravide over(absolutt)alt. Det var som om jeg plutselig ble utstyrt med superhelt-syn, for jeg kunne se barnevogner og babyer på lang avstand og jeg la merke til de innimellom alt annet hvor enn jeg var. Jeg fikk også superhelt-hørsel for jeg kunne hører babyer som lo eller gråt et eller annet sted inne i en butikk, på t-banen eller på rusletur i byen, og det var som om disse babylydene overdøvet alt annet. Til min store skrekk gikk det opp for meg at jeg hadde blitt en SÅNN jeg også, en sånn som så barnevogner, babyer og gravide o v e r a l t! Å nei!

I begynnelsen var det som å få et slag i magen hver gang jeg så en barnevogn, en baby eller ei som var gravid. Jeg ble så akutt og innmari lei meg og jeg måtte virkelig ta meg sammen for å ikke begynne å gråte. Hvis jeg var på kafé og det kom ei som var gravid og satte seg på bordet ved siden av meg, måtte jeg rett og slett sette meg med ryggen til for å slippe å se den store magen og bli helt satt ut. Jeg kjente ofte på en veldig tristhet, tomhet og urettferdighet, og på dårlige dager kunne hele dagen min bli ødelagt av se gravide, babyer og barnevogner. Det var så ubeskrivelig tungt og vondt å få den stadige påminnelsen om det jeg selv ikke var og hadde, men ønsket meg aller mest her i verden.

I perioder var det ekstra vanskelig og særlig etter et mislykket forsøk hvor hele verden gikk i grus og jeg ikke klarte å se noe som minnet om babyer uten at hjertet mitt knuste. Jeg lurte mange ganger på hvordan jeg skulle klare å være omringet av babyer, gravide og barnevogner uten å gå til grunne hver gang jeg så de. Det er jo helt umulig å komme unna alle babyer og gravide..

Ikke sjelden hører jeg at dette med å se gravide, babyer og barnevogner overalt bare er "psykisk" og at vi som er ufrivillig barnløse bare er "opphengt" i store mager og babyer. Ah!

Det er veldig enkelt å si at man bare ikke skal tenke på det og jeg skulle virkelig ønske at det var så lett. Jeg vil jo selvfølgelig ikke se og høre etter det som gjør meg så innmari trist, men det er som om sanseapparatet mitt lever litt sitt eget liv og at det har oppfattet babyene, vognene og magene lenge før jeg er det bevisst, og setter igang følelser og reaksjoner i meg.

Og hvor lett er det egentlig å la være å tenke på det?

Det er som å si til deg som leser nå; IKKE tenk på en appelsin! IKKE tenkt på en rund og oransje appelsin!

Klarte du å la være? Eller så du for deg en rund og oransje appelsin nå?

Nettopp!

Nei, det kanskje ikke SÅ enkelt å bare la være å tenke på det..

🙄 🙄 🙄

Dog har dette heldigvis endret seg litt for meg. Hele dagen min blir sjelden ødelagt når jeg ser babyer, barnevogner eller gravide, og nå kan jeg sitte på kafé med babyer og store mager rundt meg uten at jeg vil reise meg opp å gå. Etter å ha vært ufrivillig barnløs i flere år har jeg nok blitt mer og mer vant til ubehaget og reagerer ikke like sterkt som før. Men at jeg ikke blir like lei meg og frustrert av å se gravide og høre babyer lenger, betyr ikke at jeg ikke gjør det noen gang. Jeg har fortsatt dager hvor jeg får tårer i øyene, kjenner lufta slås ut av meg og hvor jeg blir skikkelig forbanna og har lyst til å rope; hvorfor får du barn og ikke jeg? (jeg gjør det ikke, altså!). Og noen dager tillater jeg meg å bare ha det akkurat sånn og synes så synd på meg selv som jeg trenger da uten å skulle ta meg sammen. For det er jo fortsatt en påminnelse om det jeg drømmer om og har kjempet for så lenge.

Etterhvert har jeg funnet en teknikk som jeg ofte bruker når jeg ser babyer, gravide og barnevogner, og denne teknikken, eller mantra om du vil, hjelper meg til å snu fortvilelse til håp. Dette vil jeg gjerne dele med deg og det går som følger:

når jeg ser og hører barnevogner, babyer og gravide, puster jeg godt ned i magen og sier dette til meg selv; Neste gang er det MIN tur! Neste gang er det MIN tur!

Jeg forsøker å gjøre dette så fort jeg legger merke til en barnevogn, baby eller ei som er gravid for at jeg ikke skal ramle rett ned i "stakkars meg som ikke er gravid eller har en baby-hullet". Å si dette mantraet til meg selv hjelper meg til å holde liv i håpet og tro på at dette også vil skje meg, og det føles bedre for meg å si dette til meg selv enn å bli dypt ulykkelig hver eneste gang det er en baby eller en gravid rundt meg. Ikke at det fungerer like godt alltid, men det er en enkel måte å snu det vonde til noe mer oppløftende, og det enkle er jo ofte det beste.

Blir du også lei deg og frustrert når du ser barnevogner, babyer eller gravide?

Da anbefaler deg å prøve dette mantraet neste gang det skjer;

Neste gang er det MIN tur! 🍀💚

Kanskje er din tur og min tur neste gang.

Jeg krysser fingrene for deg og meg og alle som ønsker seg barn🤞🏻

Klem Hege♡