• Hege

Barnevogner, babyer og store mager OVERALT! 👀


Jeg hadde hĂžrt om dette fenomenet lenge fĂžr jeg ble ufrivillig barnlĂžs selv, at de som Ăžnsker seg barn ser barnevogner, babyer og gravide overalt. Ikke at barnevognene, babyene og de gravide ikke var der fra fĂžr, for det har de jo alltid vĂŠrt, men at man plutselig legger merke til de og ser de hele tiden og overalt.


SĂ„ ble jeg ufrivillig barnlĂžs selv og ble en av DE! En av de som ser og legger merke til barnevogner, babyer og gravide over(absolutt)alt. Det var som om jeg plutselig ble utstyrt med superhelt-syn, for jeg kunne se barnevogner og babyer pĂ„ lang avstand og jeg la merke til de innimellom alt annet hvor enn jeg var. Jeg fikk ogsĂ„ superhelt-hĂžrsel for jeg kunne hĂžrer babyer som lo eller grĂ„t et eller annet sted inne i en butikk, pĂ„ t-banen eller pĂ„ rusletur i byen, og det var som om disse babylydene overdĂžvet alt annet. Til min store skrekk gikk det opp for meg at jeg hadde blitt en SÅNN jeg ogsĂ„, en sĂ„nn som sĂ„ barnevogner, babyer og gravide o v e r a l t! Å nei!



I begynnelsen var det som Ä fÄ et slag i magen hver gang jeg sÄ en barnevogn, en baby eller ei som var gravid. Jeg ble sÄ akutt og innmari lei meg og jeg mÄtte virkelig ta meg sammen for Ä ikke begynne Ä grÄte. Hvis jeg var pÄ kafé og det kom ei som var gravid og satte seg pÄ bordet ved siden av meg, mÄtte jeg rett og slett sette meg med ryggen til for Ä slippe Ä se den store magen og bli helt satt ut. Jeg kjente ofte pÄ en veldig tristhet, tomhet og urettferdighet, og pÄ dÄrlige dager kunne hele dagen min bli Þdelagt av se gravide, babyer og barnevogner. Det var sÄ ubeskrivelig tungt og vondt Ä fÄ den stadige pÄminnelsen om det jeg selv ikke var og hadde, men Þnsket meg aller mest her i verden.


I perioder var det ekstra vanskelig og sÊrlig etter et mislykket forsÞk hvor hele verden gikk i grus og jeg ikke klarte Ä se noe som minnet om babyer uten at hjertet mitt knuste. Jeg lurte mange ganger pÄ hvordan jeg skulle klare Ä vÊre omringet av babyer, gravide og barnevogner uten Ä gÄ til grunne hver gang jeg sÄ de. Det er jo helt umulig Ä komme unna alle babyer og gravide..


Ikke sjelden hĂžrer jeg at dette med Ă„ se gravide, babyer og barnevogner overalt bare er "psykisk" og at vi som er ufrivillig barnlĂžse bare er "opphengt" i store mager og babyer. Ah!

Det er veldig enkelt Ä si at man bare ikke skal tenke pÄ det og jeg skulle virkelig Þnske at det var sÄ lett. Jeg vil jo selvfÞlgelig ikke se og hÞre etter det som gjÞr meg sÄ innmari trist, men det er som om sanseapparatet mitt lever litt sitt eget liv og at det har oppfattet babyene, vognene og magene lenge fÞr jeg er det bevisst, og setter igang fÞlelser og reaksjoner i meg.


Og hvor lett er det egentlig Ä la vÊre Ä tenke pÄ det?

Det er som Ä si til deg som leser nÄ; IKKE tenk pÄ en appelsin! IKKE tenkt pÄ en rund og oransje appelsin!

Klarte du Ä la vÊre? Eller sÄ du for deg en rund og oransje appelsin nÄ?

Nettopp!

Nei, det kanskje ikke SÅ enkelt Ă„ bare la vĂŠre Ă„ tenke pĂ„ det..


🙄 🙄 🙄


Dog har dette heldigvis endret seg litt for meg. Hele dagen min blir sjelden Þdelagt nÄr jeg ser babyer, barnevogner eller gravide, og nÄ kan jeg sitte pÄ kafé med babyer og store mager rundt meg uten at jeg vil reise meg opp Ä gÄ. Etter Ä ha vÊrt ufrivillig barnlÞs i flere Är har jeg nok blitt mer og mer vant til ubehaget og reagerer ikke like sterkt som fÞr. Men at jeg ikke blir like lei meg og frustrert av Ä se gravide og hÞre babyer lenger, betyr ikke at jeg ikke gjÞr det noen gang. Jeg har fortsatt dager hvor jeg fÄr tÄrer i Þyene, kjenner lufta slÄs ut av meg og hvor jeg blir skikkelig forbanna og har lyst til Ä rope; hvorfor fÄr du barn og ikke jeg? (jeg gjÞr det ikke, altsÄ!). Og noen dager tillater jeg meg Ä bare ha det akkurat sÄnn og synes sÄ synd pÄ meg selv som jeg trenger da uten Ä skulle ta meg sammen. For det er jo fortsatt en pÄminnelse om det jeg drÞmmer om og har kjempet for sÄ lenge.


Etterhvert har jeg funnet en teknikk som jeg ofte bruker nÄr jeg ser babyer, gravide og barnevogner, og denne teknikken, eller mantra om du vil, hjelper meg til Ä snu fortvilelse til hÄp. Dette vil jeg gjerne dele med deg og det gÄr som fÞlger:


nÄr jeg ser og hÞrer barnevogner, babyer og gravide, puster jeg godt ned i magen og sier dette til meg selv; Neste gang er det MIN tur! Neste gang er det MIN tur!

Jeg forsĂžker Ă„ gjĂžre dette sĂ„ fort jeg legger merke til en barnevogn, baby eller ei som er gravid for at jeg ikke skal ramle rett ned i "stakkars meg som ikke er gravid eller har en baby-hullet". Å si dette mantraet til meg selv hjelper meg til Ă„ holde liv i hĂ„pet og tro pĂ„ at dette ogsĂ„ vil skje meg, og det fĂžles bedre for meg Ă„ si dette til meg selv enn Ă„ bli dypt ulykkelig hver eneste gang det er en baby eller en gravid rundt meg. Ikke at det fungerer like godt alltid, men det er en enkel mĂ„te Ă„ snu det vonde til noe mer opplĂžftende, og det enkle er jo ofte det beste.


Blir du ogsÄ lei deg og frustrert nÄr du ser barnevogner, babyer eller gravide?

Da anbefaler deg Ă„ prĂžve dette mantraet neste gang det skjer;

Neste gang er det MIN tur! 🍀💚


Kanskje er din tur og min tur neste gang.

Jeg krysser fingrene for deg og meg og alle som Ăžnsker seg barnđŸ€žđŸ»



Klem Hege♡

245 visninger0 kommentarer

© 2018 Lengtetid