Det neste steget🍀

Jeg hadde ventet på denne telefonsamtalen med legen vår Jakob hos klinikken vår i Danmark en stund, men jeg regnet likevel ikke med den riktig enda. Jeg hadde også ventet en helt annen samtale, for jeg trodde den ville handle om at donor var funnet og om alt som skulle skje videre med stimulering og egguttak. Men sånn ble det ikke. Og heldigvis for det. I Aarhus hadde det skjedd mye som vi ikke visste om og plutselig hadde vi 2 blastocyster på frys, og denne telefonsamtalen skulle handle om veien videre og det neste steget.

Det var skikkelig fint å høre stemmen til Jakob så full av optimisme og glede over å kunne fortelle at blastocystene var helt uten fragmenter og at de så veldig fine ut. Optimismen og gleden smittet over på meg da han sa på deilig dansk at dette er:

2 rigtigt gode chancer

Et lite øyeblikk der kunne jeg kjenne at skuldrene mine senket seg og at pusten ble dyp og rolig. 2 riktig gode sjanser ligger der i frysen på klinikken og venter på oss. Tenk det. Nå er håpet større enn noen gang. Og det er det, men samtidig dukker det opp en frykt i meg, vi har jo hørt det så mange ganger før - gullegg, superblastocyster, topp kvalitet, og så har det ikke gått likevel. Det er på ingen måte garantert at det går bra denne gangen heller. Dessverre. Og det klarer jeg liksom ikke å glemme. For tenk hvis det ikke går nå heller.

Men! Det ER håp og det er 2 bittesmå og store grunner til å ha håp når vi skal i gang med det neste steget.

🍀🍀🍀

Etter som jeg har ganske regelmessig syklus anbefaler Jakob å gjøre innsett i naturlig syklus, det vil si at jeg ikke skal ha diverse hormoner i forkant for å styre og stimulere syklusen min, men jeg skal følge min syklus og eggløsning slik som den er den måneden jeg skal ha innsett. Det er i følge Jakob, like gode sjanser for graviditet med innsett i både naturlig og stimulert syklus, men det er noe høyere risiko for spontanabort i stimulert syklus. Derfor anbefaler han at vi prøver i naturlig syklus.

Jeg skal si fra til klinikken den dagen syklusen min starter og jeg får mensen. Så skal jeg ta ultralyd på dag 10-11 hvor det skal måles tykkelsen på livmorslimhinnen og størrelsen på den ledende eggposen, og sende svaret til klinikken. Alt etter som hvordan målingene er skal jeg evt. ta en eggløsning-sprøyte samme dag og så komme ned uken etter for innsett. Noen dager før innsett skal jeg begynne på vagitorier med hormoner (progesteron) for å klargjøre livmorslimhinnen og hjelpe kroppen til å ta i mot det befruktede egget.

That's it.

Det føles fortsatt litt uvirkelig at alt som gjenstår nå før innsett er kun en mens, en mail, en ultralyd, en ny mail, en eggløsning-sprøyte og noen vagitorier. Vanligvis har kroppen min vært igjennom uker med ned- og oppstimulering på en hel haug med hormoner, og vært innom overgangsalder og så superboost av eggposer, i tillegg til ultralyder og undersøkelser. Nå er det liksom ingenting og det er så D.E.I.L.I.G!

Jeg dristet meg til å spørre Jakob om noe jeg tenkt mye på, nemlig alderen til donor. Det er kun anonyme donorer hos denne klinikken og klinikken velger donor for oss. Donor kan være opp til 35 år gammel og det har vært viktig for meg å ha en yngre donor, selv om jeg vet at eggene til en 34 åring absolutt kan være tipp topp. Det er likevel vanskelig å ikke tro at vi har bedre sjanser med eggene fra en yngre donor, så vi har hele tiden bedt klinikken om å få en donor under 30 år. Og da jeg spurte om alderen på donoren vår, regnet jeg ikke med at det var noe han kunne svare på. Men Jakob ba meg vente litt og etter noen tastetrykk og litt spennende venting kunne han fortelle at donoren vår er 21 år!!! HÆ???

Jeg er sikker på at jeg ropte det ganske høyt inn i telefonen og med stemmen full av begeistring. "Ja, enogtyve", gjentok Jakob. Altså, SÅ FANTASTISK! 21 år unge egg, det må jo bare bli bra! Jakob kunne også fortelle at hun hadde donert egg én gang før og at det ble fine blastocyster på frys da også, men at det ikke er gjort innsett med de enda, så de vet ikke mer om de befruktede eggene lenger enn til blastocyst-stadiet. Det gjenstår nå å se og jeg kan virkelig ikke vente med å få komme til Aarhus for innsett.

Når innsettet blir er det store spørsmålet akkurat nå, og det spørsmålet vokser mer og mer for hver dag og i takt med covid-19 og supermutasjoner, stengte grenser og karanteneregler. Det er nesten ikke til å holde ut at det eneste som står i veien for oss og reisen vår videre nå, er den forbanna coronaen. Jeg vet veldig godt at coronaen gjør mye større skade enn å forsinke fertilitetsbehandling, men hvis jeg tillater meg å være litt i min egen bittelille verden akkurat nå, så er det så til de grader frustrerende at det ikke bare er å svippe ned til Danmark fort som fy for innsett. Coronaen og situasjonen må rett og slett roe seg ned et par hakk før vi kan reise, så da er det bare å stålsette seg for enda mer venting. Som om ikke vi har ventet nok..

En siste ting som jeg bare måtte spørre Jakob om, som jeg alltid spør om og som jeg vet så godt svare på, var om det er noe jeg nå kan gjøre eller ikke gjøre for å legge bedre tilrette for å bli gravid. Han svarte at siden jeg ikke er overvektig eller røyker, så er det bare én ting igjen, og det er å redusere stress. Det var så vidt jeg klarte å holde meg fra å gapskratte inn i røret og ikke falle av stolen jeg satt på. Redusere stress??? Som i å slutte å stresse? Haha, altså med ny jobb, egen praksis, kjøp av hus, salg av leilighet, flytting inn i hus, flytting ut av leilighet og oppussing av hus, så har livet stort sett bare vært STRESS siden sommerferien tok slutt 9.august. Nå er ting litt mer på plass, men mye er det fortsatt ikke og skuldrene er rimelig høyt oppe. Ting ser ikke ut til å roe seg så drastisk med det første heller, så hvordan i alle dager skal jeg klare å redusere alt dette stresset. Jeg aner ikke og jeg blir faktisk bare stressa av å ikke skulle stresse. Men jeg skal nok finne ut av det. Det må jeg bare, for ingenting er viktigere enn dette, og det glemmer jeg litt i alt det andre som foregår nå. Men i morgen kl:16 starter juleferien og når den har kommet litt i gang husker jeg nok igjen hvordan jeg puster, og derfra skal jeg finne ut hvordan jeg kan ta noen gode grep fremover for å dempe stresset og ta ekstra godt vare på kroppen min. Og siden vi ikke fikk reist til Danmark for innsett før jul, som jeg hadde håpet på, så jeg fortsatt litt tid på meg til å justere hverdagen litt og roe ned før vi drar. Wish me luck!

Jeg er klar for det neste steget og jeg er veldig klar for et strålende 2021 fylt med babystøv og magi💫

Det håper jeg du også er! Tusen takk for følget i 2020, kjære deg🙏🏻

Ønsker deg fine juledager med de og det du er mest glad i🌟

Til neste gang, ta vare i lengtetiden og husk at du IKKE er alene❤️

Hegeklem