• Hege

Feil valg og fullstendig panikk đŸ˜±

Det startet med et spÞrsmÄl. Jeg vet at det er flere som fÞlger meg og reisen vÄr som er pÄ ganske samme sted som oss, som er i valget om eggdonasjon eller som har valgt det, og som skal gjÞre resten av valgene som fÞlger med Ä starte prosessen med eggdonasjon. Og som en som har valgt Ä dele og vÊre Äpen om ufrivillig barnlÞshet, prÞverÞrsbehandling og den litt lengre veien til Ä bli mamma og nÄ eggdonasjon ogsÄ, mÄ jeg regne med Ä fÄ spÞrsmÄl. Det fÄr jeg hele tiden. Men de fÊrreste spÞrsmÄlene utlÞser et ras av tanker, fÞlelser, usikkerhet og panikk, sÄnn som dette spÞrsmÄlet gjorde. Hadde det bare vÊrt én som spurte hadde det kanskje ikke truffet meg sÄ hardt, men da det var flere som spurte om akkurat det samme, sÄ utlÞste spÞrsmÄlet et ras som var umulig Ä stoppe.


Hvorfor har dere valgt anonym donor?


SpÞrsmÄlet var gjerne etterfulgt av en setning om at de selv vil velge Äpen donor fordi de synes det er viktig at barnet fÄr vite opphavet sitt senere.


Jeg ble irritert. Jeg ble faktisk det. For i dette spÞrsmÄlet; hvorfor har dere valgt anonym donor?, "hÞrte" jeg mange flere spÞrsmÄl, som:

→ hvorfor lar dere vĂŠre Ă„ velge Ă„pen donor?

→ hvorfor vil dere ikke at barnet deres skal fĂ„ vite opphavet sitt?

→ hvorfor fratar dere barnet deres denne muligheten?

→ hva slags mor er du og hva slags foreldre er dere som har valgt anonym donor?

→ hvorfor vil dere ikke vĂŠre Ă„pne med barnet deres om hvem egget kommer fra?

→ hvilke gode argumenter har du for valget dere har tatt?

→ hvorfor synes dere ikke at barnet deres fortjener Ă„ fĂ„ vite hvem donor er?

→ ... ? Osv.


Jeg har hÞrt om mom shaming, men er det noe som heter donor shaming ogsÄ?

Vil jeg komme til Ä fÞle meg som en dÄrlig mor fordi barnet vÄrt har en anonym donor?


Jeg fikk ikke alle spÞrsmÄlene som jeg har ramset opp over her, jeg ble bare spurt om hvorfor vi hadde valgt anonym donor. That's it. Men dette tilsynelatende enkle spÞrsmÄlet traff meg skikkelig og satte i gang en hel haug med fÞlelser og ikke minst, en hel masse tanker. Jeg mÄtte jo svare pÄ spÞrsmÄlet. SÄ jeg tenkte og grublet og rotet rundt og bakover i tid for Ä komme pÄ hvorfor vi hadde valgt anonym donor. Men jeg fant ikke noe godt svar.


Det som skjedde da vi valgte Ä fortsette pÄ reisen vÄr i Danmark og fÄ hjelp av en donor, var at jeg fant en klinikk jeg hadde lest og hÞrt bra om, Vivaneo Ciconia i Aarhus. PÄ nettsiden deres stod det at de hadde bÄde Äpne, kjente og anonyme donorer. Da vi hadde fÞrste Skype-samtale med klinikken fikk vi vite at det kun er anonyme donorer hos klinikken i Aarhus og at det stÄr som det stÄr pÄ nettsiden deres fordi de deler denne med sÞsterklinikken sin Stork klinikk i KÞbenhavn. Dette ble gjentatt i mÞtet med legen pÄ klinikken i sommer. Jeg tror vi begge fÞlte oss i sÄ gode hender hos denne legen og denne klinikken at vi bare tenkte at ja vel, sÄ er det sÄnn, vi er klare for Ä sette i gang prosessen med eggdonasjon her. SÄ vi signerte papirene og det kjentes bra Ä stÄ pÄ venteliste til donasjon. Det var pÄ mange mÄter en lettelse. No more stimulering og heftige hormonkurer pÄ meg, nÄ var det bare Ä la klinikken velge donor for oss og gjÞre jobben mens vi venter. SÄ deilig og sÄ spennende. NÄ er sjansene virkelig gode for at vi lykkes. Let's do this!


SĂ„nn. SĂ„nn var det vi tok valget.


SÄnn var det, og valget bestod av litt tilfeldigheter, et godt fÞrsteinntrykk, en god magefÞlelse og en hel del lettelse. Men det var jo ikke noe godt svar. Og med denne innsikten meldte panikken sin ankomst. For det gikk opp for meg at hvis jeg ikke klarte Ä gi et godt svar pÄ dette til fÞlgerne mine, hvordan i alle dager skal jeg klare Ä gi barnet mitt og den dette faktisk gjelder, et godt nok svar?


Jeg tenkte mer og mer pÄ det og magefÞlelsen ble dÄrligere og dÄrligere. Jeg trengte Ä snakke med Glenn om det, kanskje han hadde et godt svar. Jeg dro hjem til Oslo og vi gikk en lang sÞndagstur i den friske og deilige hÞstmarka. Dette trengte jeg, Ä bare gÄ hÄnd i hÄnd, vÊre sammen og kose oss pÄ tur. Glenn var ikke forberedt i det hele tatt da jeg spurte han; hvordan valgte vi anonym donor egentlig? Han svarte og bekreftet det jeg fryktet, at vi ikke har et godt svar. Han sa det sÄ lett og greit at det nesten hÞres ut som et fullgodt svar, at vi valgte klinikk, at denne klinikken kun har anonyme donorer og sÄ ble det bare sÄnn. Herregud, tenkte jeg. Er det svaret vi har til barnet vÄrt? Det bare ble sÄnn?

Mens jeg prÞvde Ä fokusere pÄ Ä plassere fÞttene riktig og ikke snuble i rÞtter og steiner, gikk jeg enda en gang tilbake i tid og gikk igjennom prosessen steg for steg med Glenn. Jeg hÞrte hvor lite bevisste vi hadde vÊrt, at vi visste fra fÞrste Skype-samtale at vi bare kunne fÄ anonym donor og likevel sÄ fortsatte vi bare. Det var ingen av oss som pÄ et eller annet tidspunkt her sa; Hei, vent nÄ litt. Skal vi virkelig velge anonym donor og at barnet vÄrt ikke skal fÄ vite hvem donor er? Er det riktig for barnet vÄrt og er det riktig for oss?


Men nei, det var ingen av oss som sa det. Vi bare fortsatte og nÄ stÄr vi pÄ venteliste til donasjon med en anonym donor. Barnet vÄrt kommer aldri til Ä fÄ vite hvor egget kom fra.


Hva i helvete har vi gjort?



Jeg fikk panikk og pratet mer og mer, fortere og fortere. Ordene bare raste ut av munnen min. Tenk om barnet vÄrt kommer til Ä hate oss nÄr det vokser opp. Tenk om det kommer til Ä hate oss for valget vi tok og for at det ikke har muligheten til Ä fÄ kontakt med donor nÄr det blir gammelt nok. Tenk om det kommer til Ä plage barnet vÄrt hele livet at det ikke fÄr svar pÄ hvem donor er, hvordan hun ser ut, hvorfor hun ville donere egg, og alt det andre barnet helt sikkert lurer pÄ. Tenk om barnet vÄrt mener vi valgte feil og at vi er verdens verste foreldre som ikke gav det muligheten til Ä velge selv. Tenk om barnet blir sint og forbanna pÄ oss resten av livet fordi vi tok dette valget pÄ vegne av det lenge fÞr det kom til verden. Tenk om vi har Þdelagt alt. Og hvor i heite huleste har jeg vÊrt oppi alt dette? Her skriver jeg en blogg hvor jeg deler alt om denne reisen vÄr og det er #merÄpenhetomufrivilligbarnlÞsehet overalt, og sÄ skal jeg og vi ha ANONYM donor? Det henger jo bare ikke pÄ greip noe sted. Hvor bortevekk gÄr det an Ä vÊre i livets stÞrste valg liksom, og ikke mitt og vÄrt livs stÞrste valg, men i barnet vÄrt sitt liv? Er det mulig?


đŸ˜±đŸ˜±đŸ˜±


Jeg glemte helt de fine hÞstfargene, den gode skogslukta og varmen fra hÄnden til Glenn som holdt godt i min. Jeg fikk panikk og Glenn ble stille.


Vi kom hjem og panikken ble med helt inn i stua. Jeg ble mer og mer overbevist om at vi hadde tatt et fullstendig feil valg og som ville fÄ enorme konsekvenser for resten av livet. Konsekvenser som kunne bli sÄ Þdeleggende at jeg ikke ante rekkeviddene av de en gang og som vi aldri kunne reparere. Valget var tatt og skaden hadde allerede skjedd.


Vi mÄtte gjÞre noe. Vi kunne jo ikke fortsette der, ved klinikken med bare anonyme donorer.

Kunne vi komme oss ut av dette og starte et annet sted? Jeg lette etter kontrakten med klinikken for Ä sjekke hva vi hadde forpliktet oss til. Det hadde gÄtt flere mÄneder siden vi var der i juli og ble satt pÄ venteliste til donor, jakten hadde allerede vart en god stund. Var det i det hele tatt mulig Ä bryte kontrakten og hvor mye ville det koste? Vi mÄtte sikkert betale for den tiden vi hadde stÄtt pÄ venteliste og de jobbet for Ä finne donor til oss. Jeg fant kontrakten, men jeg fant ingenting om dette i den. Jeg tok det som enda en bekreftelse pÄ at alle andre som hadde skrevet kontrakt der var en god del hakk mer oppgÄende enn oss og at de ikke hadde vÊrt bevisstlÞse og uberegnelige da de tok et livsviktig valg pÄ vegne av det kjÊreste de skulle fÄ i livet sitt. Jeg mÄtte finne en lÞsning og jeg var innmari nÊr ved Ä fyre lÞs en mail til Jakob himself (legen ved klinikken vÄr i Danmark) for Ä skrive at vi hadde driti oss sÄ til grader ut, at det bare var Ä beklage og be pent om Ä fÄ hoppe stille og forsiktig av ventelisten hos de for Ä starte opp pÄ nytt hos en klinikk med Äpne donorer. Og i det jeg tenkte den tanken innsÄ jeg at vi nÄ var pÄ full fart til Ä bytte klinikk, IGJEN (!), og starte behandling hos klinikk (trommevirvel...) nr. 5, mine damer og herrer. Jepp! NR. hÊren knekke meg 5!!! AltsÄ, den oversikten over fertilitetsbehandlingen vÄr, den begynner Ä se mer og mer ut som en lang CV nÄ. Hjelpes! Hva ville folk si?


Men jeg fyrte ikke av denne mailen. I stedet brukte jeg de neste dagene pÄ Ä google alle fertilitetsklinikker i Danmark og fyre av mailer til de i stedet. "Hei, jeg og min samboer trenger eggdonasjon. Hvor lang er ventetiden hos dere?"


Den var og er fortsatt lang. Alle klinikkene svarte at det er mangel pÄ eggdonorer nÄ og at det kan ta alt fra 3-12 mÄneder Ä fÄ donor. Det er lengst ventetid pÄ Äpen donor.


Jeg fyller 42 i februar. Det er under et halvt Är til. Jeg regnet pÄ hvor lang tid det ville ta Ä etablere kontakt med en ny klinikk, reise til Danmark og komme i gang med eggdonasjon med Äpen donor, og jeg innsÄ at det ville ta for lang tid. Jeg kan ikke vente. Jeg kan ikke. Og jeg tÞr ikke. Skal jeg ha muligheten til Ä oppleve Ä bli gravid og fÞde mitt barn, sÄ bÞr det skje sÄ fort som mulig. Jeg har ingen tid Ä miste. Vi stÄr pÄ venteliste nÄ og har i fÞlge klinikken vÄr bare 1-2 mÄneder igjen med venting. Det er snart vÄr tur. Og i det jeg innsÄ dette ble jeg glad for at jeg ikke fyrte av den mailen til legen vÄr for Ä bryte kontrakten og starte pÄ nytt et annet sted. Det var for sent Ä velge pÄ nytt, sÄ jeg ombestemte meg og det tror jeg var lurt.


Legen vÄr vet ingenting om panikken som herjet i Østmarka i Oslo den sÞndagen og de neste dagene. Han og resten av teamet fortsetter bare jobbe pÄ og lete etter donoren vÄr for Ä gi oss livets fineste gave.


Akkurat sÄnn ble det og sÄnn blir det.



Jeg skjÞnner at de som spurte meg om hvorfor vi har valgt anonym donor, spurte. Og nÄ vet jeg hvorfor jeg fÞlte meg sÄ truffet og hÞrte sÄ mange andre spÞrsmÄl i det enkle spÞrsmÄlet. Jeg har nemlig lurt pÄ det samme og spurt noen andre selv, en bekjent av meg fikk for flere Är siden (fÞr jeg selv visste at jeg var midlertidig ufrivilligbarnlÞs) barn med hjelp av donasjon, og hun valgte anonym donor. Jeg husker sÄ godt at jeg syntes det var litt rart at hun valgte en anynom donor og jeg husker at jeg strevde med Ä forstÄ hvordan hun turte Ä velge bort at barnet hennes skulle ha muligheten til Ä vite hvem det kom fra. Var hun ikke redd for reaksjonene til datteren sin nÄr hun ble stor nok til Ä forstÄ? Jeg forstod det liksom ikke.


NÄ er det jeg selv som mÄ svare for valget jeg og vi har tatt. Og kanskje er det et godt nok svar at det pÄ sett og vis og pÄ mange mÄter, bare ble sÄnn. SÄ fÄr jeg tÄle at alle som spÞr kanskje ikke forstÄr svaret mitt eller synes svaret mitt er godt nok eller riktig, og sÄ fÄr jeg forsÞke Ä stole pÄ at svaret mitt er godt nok for den dette svaret faktisk er viktig for, nemlig barnet vÄrt.


Til syvende og sist tenker jeg at det er viktig Ä huske pÄ hva som virkelig betyr noe i alt dette og pÄ denne reisen. For det som virkelig betyr noe er at barnet vÄrt kommer til oss og at vi blir en familie. Det som virkelig betyr noe er at jeg er mamma og Glenn er pappa, og donor er donor. Det som virkelig betyr noe er at vi har kjempet i Ärevis og at tiden gÄr fryktelig fort, sÄ vi har ikke sÄ god tid. Det som virkelig betyr noe er at vi er millioner prosent trygge pÄ at vi kommer til Ä bry oss svÊrt lite om at barnet vÄrt kom til oss med hjelp av eggdonasjon og svÊrt mye om hvor takknemlige vi er for at drÞmmen vÄr om fÄ barn gikk i oppfyllelse. Det som virkelig betyr noe er at vi alltid har gjort sÄ godt vi kan pÄ denne reisen og at vi alltid har forsÞkt Ä ta gode og riktige valg. Det har vi forsÞkt denne gangen ogsÄ. Og takket vÊre dette enkle spÞrsmÄlet som vippet meg fullstendig av pinnen og rett inn i panikken, sÄ stiller jeg og vi sÄ mye mer forberedt nÄ til hvilke spÞrsmÄl vi kan fÄ fra barnet vÄrt og fra andre om donasjon og valget vi tok. Og kanskje trengte jeg dette spÞrsmÄlet og denne panikken og det ivrige forsÞket mitt pÄ Ä gjÞre om pÄ dette valget, for Ä virkelig lande i den beslutningen vi tok og som har tatt oss hit vi er pÄ reisen vÄr i dag. Jeg tror det.


Det var sÄnn det ble og sÄnn blir det.

Takk Gud for detđŸ™đŸ»



Til neste gang, ta vare i lengtetiden og husk at du IKKE er alene❀

Hegeklem

1,585 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle