Det siste blogginnlegget❤️
Hei bloggen, sier jeg bare. Det er en evighet siden det kom ut et nytt blogginnlegg her, snart 1/2 år siden faktisk. Jeg skjønner ingenting. Altså, hvor ble tiden av? Ikke vet jeg, men én ting vet jeg og det er at jeg HAR SÅ DÅRLIG SAMVITTIGHET, og jeg kjenner veldig på at bloggen ikke har blitt oppdatert på lenge leeeeenge. Det føles ikke ålreit eller greit i det hele tatt. Jeg lovte meg selv da jeg startet denne bloggen at jeg ikke skulle bli en sånn som bare blir "borte" fra bloggen en dag, og jeg kan tenke meg at flere sikkert har lurt på akkurat det, nå som det har gått så lang tid siden det siste innlegget her. Og det skjønner jeg godt.
Men jeg har ikke glemt bloggen, snarere tvert i mot. Jeg har tenkt mye på den og særlig etter at vi fikk vite i februar at jeg er gravid. For hva nå? Hva gjør jeg med bloggen nå som jeg er gravid og snart mamma? Noe jeg har vært og er helt sikker på er at dette ikke skal bli en gravid-blogg, og jeg har gått mange runder med meg selv i det siste om bloggen og hva som skal skje med den videre. I dag stod det plutselig helt klart for meg og jeg har tatt en avgjørelse.
Dette er det siste blogginnlegget ❤️
Det har vært mange og store (fine) forandringer i livet mitt det siste året, og jeg innser nå som det verste kaoset har lagt seg etter flytteprosessen at tiden og kapasiteten min til å ta opp igjen bloggingen og fortsette med den, ikke strekker til rett og slett. Det er mye som krever og kommer til å kreve tid, energi og kjærlighet fremover og som jeg gleder meg til å fylle livet mitt med. Det er mildt sagt en stor forandring og en overgang å flytte fra en 70 kvm leilighet i et borettslag i Oslo, til en øy utenfor Tønsberg og et 3 etasjes hus med hage og utestue og mere til. Det er mer enn nok som skal holdes i orden og her skal vi bo resten av livet, så vi vil bruke tid og masse kjærlighet på å gjøre det til det hjemmet vi har ønsket oss lenge. Jeg er også fortsatt veldig ny i den nye jobben min, og jeg vil bruke mer tid på å lese og holde meg faglig oppdatert for å gjøre en så god jobb jeg kan med ungdommene jeg møter hver dag. Noe annet jeg gleder meg veldig til jeg skal bruke masse tid på, er å ta igjen tapt kvalitetstid og moro og å lage nye fine minner med alle menneskene jeg er så glad i, og som jeg ikke fått være sammen med på altfor lenge pga coronaen - det er MYE gøy å ta igjen! Og sist men ikke minst, så skal jeg bruke tid på å forberede meg til å bli mamma. Jeg har altfor lite kunnskap om det å bli mamma og absolutt ingen kunnskap om det å bli mamma til et barn fra eggdonasjon, så jeg trenger å lære meg både det ene og det andre for å bli den beste mammaen jeg kan bli til vårt lille store mirakel.
Altså. Jeg ønsket meg forandring og et nytt kapittel i livet, og det har jeg virkelig fått. Og alle forandringene krever sitt, så det blir fint å kunne bruke tid på disse tingene fremover uten dårlig samvittighet for at jeg forsømmer bloggen og dere som er her.
Men kjære dere fine følgere, det stopper ikke her❤️
For selv om bloggen stopper her, så blir ikke bloggen borte. Den blir her i hvert fall en stund til og forhåpentligvis kan innleggene være til nytte for dere fortsatt og også for nye som oppdager Lengtetid og er på den samme reisen. Det første blogginnlegget ble publisert desember 2018 og siden da har det blitt 85 innlegg og 4 videoer fra behandling i Russland, Hellas og Danmark, og fra livet som ufrivillig barnløs på reisen til å bli mamma. Dere kan enkelt finne frem til innlegg og de temaene dere ønsker å lese om ved å gå til forsiden av nettsiden og trykke på Blogg. Da kommer alle blogginnleggene opp og under menyen (og under fanen Mer) ligger det flere faner med temaer som O.L.G.A Fertility Clinic i Russland, Serum IVF i Hellas, VivaNeo Ciconia Fertilitetsklinik i Danmark, eggdonasjon osv. Du kommer direkte til oversikten her; Blogg
Selv om bloggen stopper her, kommer jeg ikke til å slutte å skrive. Som fast spaltist i medlemsbladet til Ønskebarn, er jeg nå i gang med teksten til den neste utgaven av bladet som kommer snart. Jeg gleder meg til å fortelle der at jeg endelig er gravid og så vil jeg dele litt om hvordan det er å være gravid etter mange år med prøverørsforsøk, blodslit og vonde nedturer, for det er nemlig ikke bare glitter og glede.
Om du vil få med deg denne spalten og fortsette å lese innlegg fra meg, eller om du enda ikke har tatt en titt innom nettsiden til Ønskebarn eller blitt medlem der, kan du gjøre det her; www.onskebarn.no 💚
Selv om bloggen stopper her, kommer jeg til å være på Instagram og Facebook. Jeg kommer til å fortsetter å oppdatere der og dele de få månedene som er igjen av reisen min til å bli mamma, og jeg håper så innmari at du som er her vil fortsette å følge meg videre.
Håper vi sees der!❤️
Selv om bloggen stopper her, slutter jeg ikke å brenne for å hjelpe og støtte deg som er på den litt lengre reisen til å bli mamma. Jeg kommer til å fortsette å tilby samtaler, veiledning og støtte til deg som trenger det, og som ønsker det fra meg som husker veldig godt (vondt) hvordan det er å lengte så ubeskrivelig etter å bli mamma. Jeg er bare noen få skritt foran deg på denne reisen, og jeg kjenner så godt igjen de samme følelsene og de samme tankene som du sitter med. Som terapeut kan jeg ikke tenke meg noe mer meningsfullt enn å bruke min egen erfaring som ufrivillig barnløs til å støtte og hjelpe deg som trenger det.
Så om du ønsker samtaler med meg kan du sende meg en mail til: hei@lengtetid.no eller ta kontakt med meg via nettsiden min for praksisen min som terapeut, her; Hege Paulsen
Og du, hvis du er medlem av Ønskebarn får du timer til rabattert pris!
Selv om bloggen stopper her, er det ikke for sent å lese artiklene som er skrevet om meg og oss og reisen vår; i VG og i KK. Og podcasten jeg var med i ligger fortsatt ute her; Barn Ønskes! Podcast, episode 21. Om å leve godt i lengtetida
Det har vært god terapi og masse egenomsorg for meg å skrive denne bloggen, og det har gitt meg så mye mening i det vi har vært igjennom, å få dele reisen vår med dere. Ikke visste jeg at det å dele vår historie skulle gi oss en så stor og engasjert heiagjeng både i Norge og utenfor landegrensen. Tenk det! Jeg og vi har kommet i kontakt med så mange som kjenner seg igjen i det vi har opplevd, følt og tenkt. Det har gjort så utrolig godt og jeg har følt meg så mindre alene pga dere. Daglig får jeg hjertevarme meldinger om hvor mye bloggen har betydd for dere, at den gir støtte og håp, og styrke til å kjempe videre for ønskebarnet. Disse meldingene betyr alt.
Så, millioner TAKK for følget, kjære fine dere❤️
For hva hadde vel denne bloggen vært uten dere, uten tilbakemeldingene deres, uten hjertevarmen deres, uten takknemligheten og heiingen deres, uten dere? Jeg kan med sikkerhet si at jeg ikke hadde hatt energi eller motivasjon til å holde på så lenge som jeg har gjort, hvis det ikke var for dere. Tusen hjertelig takk!!!
Det er én til jeg må takke, og den aller aller største takken skal Glenn ha. Uten hans velsignelse og "tommel opp" til å starte denne bloggen, hadde den aldri blitt noe av. Det var helt uaktuelt for meg å skrive en blogg uten å være helt åpen og kunne dele absolutt alt, også utgangspunktet for denne reisen; at sædprøven hans viste noe redusert kvalitet og at vi ble anbefalt å søke prøverørsbehandling. Så han måtte være 100% ombord for at jeg skulle blogge, og det har han virkelig vært, all the way. Han har aldri sagt nei, hverken til blogginnlegg, til intervju i en av Norges største aviser eller i et kvinne-magasin, til podcast, til å arrangere Lengtetid-dag og komme dit og være sammen med oss, eller til å filme og dele hans egne erfaringer fra fertilitetsklinikkene. Han har sagt ja til ALT og hans åpenhet har gjort Lengtetid det den er. #meråpenhetomufrivilligbarnløshet
Redusert sædkvalitet blir dessverre mer og mer vanlig, men du skal lete lenge etter menn som tør å være åpne og offentlige om det. Du skal lete lenge. Men Glenn tør, og jeg kunne ikke vært mer stolt og takknemlig for at han tør å være åpen og sårbar, og for at han baner vei for andre menn som også får den knusende beskjeden om redusert sædkvalitet. Er det rart at dette er klippen min og mannen i mitt liv, og at det er han jeg ville skulle bli far til mitt barn? Han altså! TAKK, elsklingen min❤️
Dette er det siste blogginnlegget. Men! Vi sees på Instagram og Facebook, ikke sant?
Jeg gleder meg til å se deg og dele reisen videre med deg der❤️
Så, for siste gang (her!), ta vare i lengtetiden og husk at du IKKE er alene❤️
Stooooooooooor Hegeklem