Tenk om.. og hva hvis.. 😧

For bare noen uker siden hadde jeg besøk av en journalist og en fotograf her for å intervjue meg i forbindelse med det å være ufrivillig barnløs, og temaet for intervjuet var bekymringer for barnløsheten. Bring it on! Bekymringer om ufrivillig barnløshet kan jeg MASSE om! Dessverre.

Jeg liker å være litt forberedt til sånne ting som dette og kombinert med så ordentlig som jeg er, satte jeg meg ned med penn og papir (gammeldagse meg som sverger til penn og papir til det meste fortsatt👵🏻). Jeg kjente at jeg ville tenke litt igjennom og skrive ned på forhånd hva som har vært og er mine bekymringer på reisen min til å bli mamma. At jeg knapt klarte å stoppe og skrive når jeg først hadde begynt var jeg ikke forberedt på, jeg så for meg bare 4-5 setninger som kunne være et utgangspunkt for samtalen med journalisten. Men neida, jeg skrev og skrev og jeg kunne sikkert fortsatt og skrive enda mer, men da arket var fullt konkluderte jeg med at jeg hadde mer enn nok til intervjuet, så jeg stoppet meg selv der.

Det er ikke alt på mitt A4 ark som jeg bekymrer meg like mye for lenger og noen av bekymringene har endret seg med tiden og i prosessen, og godt er det. Men det skjer jo også at noen av de bekymringene som etter hvert forsvinner litt bare erstattes med nye, og sånn vil det nok være på denne reisen. Jeg kan ikke akkurat se for meg å ikke ha en eneste bekymring som ufrivillig barnløs i prøverørsbehandling. Kan du?

Jeg gjetter at vi er flere på denne reisen som kjenner på mange av de samme bekymringene, og derfor valgte jeg å spare på arket jeg forberedte dagen før intervjuet, så jeg kunne dele de med deg. Vi er forskjellige og vi tenker og føler forskjellig, så du har sikkert ikke akkurat de samme bekymringene som jeg har og har hatt, og kanskje har du noen helt andre bekymringer enn meg. Uansett vil jeg dele mine meg deg, ikke for å gjøre deg MER bekymret, men fordi det kanskje kan bidra til at du føler deg litt mindre alene om å ha de bekymringene som du har?

Her har du min liste;

Bekymringer:

🗯 jeg har masse bekymringer underveis og hele tiden i alle forsøkene - om stimuleringen fungerer, om jeg har nok eggposer, om jeg har nok egg ved uttak, om eggene lar seg befrukte, om de vokser og deler seg som de skal, om vi får noen befruktede egg til innsett og om vi får noen til frys. Om, om, om.. ?

🗯 ventedagene er de verste, tenk om jeg ikke blir gravid denne gangen heller?

🗯 tenk om jeg aldri blir gravid og vi aldri får babyen(e) vår(e)?

🗯 hva hvis det aldri går og all innsatsen har vært forgjeves?

🗯 tenk om vi har kastet bort gode (kanskje de beste) årene av livene våre?

🗯 stress med økonomien, hvor lenge har vi råd til å være i prøverørsbehandling?

🗯 hvis jeg ikke blir mamma, kommer jeg til å sørge resten av livet?

Tenk om jeg ikke blir glad igjen?

🗯 kommer jeg alltid til å føle meg utenfor hvis jeg ikke blir mamma?

🗯 vil jeg føle meg ensom som gammel dersom jeg ikke har barn?

Vil jeg bekymre meg da for hvem som skal ta vare på meg?

🗯 blir det kjedelig med bare oss to resten av livet?

🗯 er jeg snart for gammel til å få egne barn?

🗯 tenk om vi ikke klarer det selv? Hva hvis vi må ha donor?

🗯 hva hvis jeg ikke klarer å slutte og prøve?

🗯 hva hvis vi ikke er enige om veien videre, hva skjer med oss da?

🗯 tenk om belastningen på oss og forholdet vårt i prøvingen blir så stor at vi går fra hverandre?

🗯 hva hvis jeg angrer på at jeg og vi har brukt så mye tid og krefter på prøvingen?

🗯 hva hvis noe skjer når jeg er i narkose, tenk om jeg dør?

🗯 tenk om det er farlig å ta alle disse medisinene, tenk om jeg blir syk av alle hormonene og behandlingen, senere i livet?

🗯 tenk om jeg ikke tåler en nedtur til?

🗯 hva hvis dette ødelegger for jobben og karrieren min, at jeg ikke klarer å gi alt i jobben min og nå de målene jeg har satt meg?

🗯 stresser jeg for mye? Tenk om det er derfor jeg ikke blir gravid?

🗯 tenk om jeg ikke gjør nok for å bli gravid?

Kjenner du deg igjen i noen av disse?

Disse bekymringene og spørsmålene surrer i meg konstant, ikke at jeg tenker på de hele tiden, men de er der. Noen ganger tar de så mye plass at jeg blir redd og engstelig, andre ganger klarer jeg å roe de ned og snu de til; hva hvis det går bra? Tenk om det er vår tur neste gang og tenk om jeg blir gravid og alt går bra og jeg endelig blir mamma?

Tenk om.. og hva hvis..

Jeg leste en gang at kun 8% av det vi bekymrer oss for faktisk skjer og at 30% av de tingene vi bekymrer oss for allerede har skjedd (negativ graviditetstest f.eks.). Dette prøver jeg å trøste meg med når bekymringene herjer og drar med seg bare flere og flere bekymringer, for én bekymring kommer sjelden alene, er min erfaring. Jeg har lært at det å være ufrivillig barnløs og være i prøverørsbehandling fører med seg en hel haug med bekymringer, det er bare sånn det er. Dette betyr at jeg har måttet lære meg og fortsatt må lære meg å leve med mange bekymringer og at jeg daglig må jobbe med å tåle at de er der, prøve å sette de litt på pause innimellom og dempe de så de ikke tar helt overhånd og skremmer vettet av meg. Noen dager går det nesten av seg selv og andre dager føles det helt umulig. Sånn er det å leve med tenk om.. og hva hvis.. .

Jeg har etter hvert funnet noen måter å håndtere bekymringene på og leve litt bedre med de og disse har jeg lyst til å dele med deg i et nytt blogginnlegg senere.

Kanskje du kan ha nytte av de du også?

Ta vare i lengtetiden❤️ Hegeklem