Sædprøven - nå har vi fått svar 📈

Jeg skal hilse og si fra oss begge at det er en stund siden vi har vært SÅ spente på å få et svar på en prøve! Som du kanskje har sett på Instagram var Glenn hos Colosseum Mann og tok en ny sædprøve for et par uker siden. Da skulle vi endelig få svar på om den lange antibiotikakuren han tok i sommer hadde gitt noen resultater (du kan lese mer om dette og tilskuddene Glenn har tatt de siste månedene her).

Vi krysset alt vi hadde og grugledet oss til å få svaret 🤞🏻🤞🏻🤞🏻

Nå vet vi. Sent i forrige uke fikk vi svaret.

Flere av parametrene viste at det hadde blitt noe bedring, men selv om det er en bedring er det i følge Penny ved klinikken i Athen, ikke en god nok bedring.

Ah!😞

Dette var virkelig ikke det vi ville høre og med dette ble det enda en ny nedtur i rekken av en hel haug med nedturer på reisen vår til å bli foreldre. Drømmen om at prøven var så bra at vi rett etter kuren ble gravide på naturlig vis brast, og det føles som om vi har rykket tilbake til start, igjen. Og ikke bare tilbake til start, men tilbake til startstart.

Jeg vet at startstart ikke er et ord, men det er sånn det føles. Anbefalingen til Penny for oss nå er å komme til Serum IVF i 2 dager for diverse undersøkelser, blodprøver, nedfrysing av sædceller osv. Så nå begynner vi på nytt hos den nye klinikken i Athen med ny utredning, ny papirmølle, nytt personale å bli kjent med, ny klinikk og nye rutiner, ny behandling og alt nytt, i et helt nytt land.

Selv om alt er nytt og jeg kjenner på et snev av nytt håp og nye muligheter, så er det også den kjipe følelsen av at here we go again, som jeg har kjent på så mange ganger før. Jeg VET at det blir stressende, slitsomt, altoppslukende, styrete og krevende. Jeg VET det.

Og innimellom lurer jeg på om jeg orker. Orker jeg dette? Orker jeg nye runder med heftige medisinbehandlinger, mengder med hormoner, spirende håp og kanskje nye tøffe nedturer? Skal vi virkelig gjøre dette igjen, sette alt annet på vent og starte på dette behandlingskjøret som vi ikke vet hvor lenge blir eller om vi i det hele tatt lykkes med til slutt?

Orker jeg? Orker vi?

Jeg kan kjenne at jeg nesten blir kvalm bare av tanken på å sette igang igjen og på et helt nytt sted. De siste turene til St.Petersburg kjente jeg på en ro, vi hadde vært der så mange ganger at vi hadde en slags rutine der og visste hvordan dagene våre ville bli, alt hadde blitt så kjent. Nå må vi starte på nytt og Athen og klinikken der er helt sikkert noe annet enn St.Petersburg og klinikken der. Alt blir nytt for oss.

Men det betyr jo også nye muligheter! Vi kommer til en ny klinikk hvor de ser oss og situasjonen vår med nye øyne, og kanskje vil de prøve noe annet og nytt som vi ikke har forsøkt før og akkurat det føles veldig bra. Ny klinikk og nye muligheter.

Flere har skrevet til meg at de endelig lyktes hos Penny og gjengen hennes i Athen og jeg har hørt veldig mye fint om klinikken og de som jobber der, så jeg tror på at vi er i gode hender.

Jeg har sendt mail til klinikken om å finne datoer til oss. Vi drar til Athen før jul. Og selv om en del av meg har masse motstand og virkelig ikke vil hoppe på prøverørsbehandlings-toget igjen, så er det en annen del av meg er så ubeskrivelig klar for å komme igang med nytt forsøk, og endelig bli mamma til rampungen vår som lar vente på seg.

Jeg er jo ikke klar til å gi opp enda.

🍀🤞🏻♥️

Har du vært i behandling hos Serum IVF i Athen?

Har du noen tips eller anbefalinger til oss som snart skal dit for første gang?

Jeg blir SÅ glad om du vil dele med meg hva du selv gjerne skulle visst da du dro dit for behandling!

Ta vare i lengtetiden❤️ Hegeklem