top of page
  • Forfatterens bildeHege

Samtalen med Penny og det store valget đŸšŒ

Det fÞles nesten uvirkelig Ä vÊre der vi er nÄ. Ingen graviditet, ingen embryoer pÄ frys, ingen plan for veien videre, helt tilbake til start og nok en gang i et valg om hva vi skal gjÞre nÄ. Et valg som pÄ mange mÄter fÞles helt umulig Ä ta, for jeg VIL IKKE mÄtte ta stilling til hva vi skal gjÞre videre - jeg vil ikke fortsette og jeg vil ikke gi opp babydrÞmmen.

SĂ„ hva gjĂžr jeg da?


UtÄlmodigheten spiser meg nesten opp om dagen og utÄlmodighet er virkelig det siste jeg trenger akkurat nÄ. Det er ikke plass til utÄlmodighet pÄ denne reisen til Ä bli mamma, prÞverÞrsbehandling og utÄlmodighet gÄr nemlig ikke sammen. Men likevel fÞler jeg at hver eneste celle i kroppen er fylt med utÄlmodighet og det tar opp plassen til hÄp, tillit, tro og optimisme. Alt det som jeg trenger nÄ for Ä kunne fortsette. Det er ingen tvil om at jeg er innmari fortvilet, frustrert og utÄlmodig nÄ og det er nok klinkende klart for Penny ogsÄ.


I forrige uke skrev jeg en mail til henne i forkant av Skype-samtalen vi hadde avtalt. Den var fullstappet med punkter og spÞrsmÄlstegn, og utÄlmodigheten og fortvilelsen min var ikke til Ä ta feil av. Hvorfor fungerer det ikke? Hva er galt? Er det eggene, sÊdcellene, livmoren, alt sammen? Hva gikk galt denne gangen? Hvorfor vil ikke eggene feste seg? Kan jeg ikke bli gravid? Hva skal vi gjÞre nÄ? Eggdonasjon? SÊddonasjon? Begge? BÞr vi utrede mer? BÞr vi ta flere tester? Vi vil ikke fortsette Ä gjÞre det samme igjen og igjen uten Ä lykkes, vi vet ikke om vi orker mer og vi er helt rÄdville nÄ og spÞr oss selv om vi skal gi opp..


VĂŠrsĂ„god, her har du meg om dagen!😳


Jeg klarte ikke Ä holde tÄrene tilbake under samtalen med Penny. Bare det Ä snakke om nye forsÞk og Ä fortsette gjÞr meg helt utmattet og det fÞles som om all energi bare forlater kroppen min. Jeg vil bare sÄ innmari at alt dette skal vÊre over, at babyen vÄr har kommet til oss og at jeg endelig er mamma. Men sÄnn er det ikke nÄ og derfor mÄ vi atter en gang diskutere veien videre med Penny. Hun forstÄr tÄrene mine og frustrasjonen min sÄ inderlig vel. Hun har selv slitt i 12 Är for Ä fÄ sine to barn. SÄ hun forstÄr. Og godt er det.


Hun sa ganske raskt i samtalen vÄr at hun tenker at vi mÄ gÄ for det som gir oss best mulig sjanse for Ä lykkes nÄ da hun er redd vi skal gi opp om vi ikke snart blir foreldre. Og hun tror vi vil angre dersom vi gir opp og ikke fÄr det barnet/de barna vi Þnsker oss. Jeg tror ogsÄ det, men samtidig vet jeg ikke om jeg har mer Ä gi til denne prosessen. Jeg begynner Ä bli mer og mer usikker pÄ om en premie langt der borte i det fjerne kan veie opp for all lengselen, fortvilelsen, belastningen og slitet som er her og nÄ og som har vÊrt her i flere Är.


Og sÄ, med tÄrene som rant og med Glenn sin arm rundt meg, sa Penny med den mykeste stemmen og den varmeste omsorgen at det hun anbefaler for oss nÄ er dobbel donasjon. DonorsÊd og donoregg. Ikke mine egg. Ikke Glenn sine sÊdceller.


Det var som om noe sank ned i magen min, kanskje det var hjertet mitt, jeg vet ikke. Det var som Ă„ fĂ„ en dom og en utvei samtidig, en veldig rar fĂžlelse. Og jeg kjente med hele meg at NÅ hadde vi kommet dit jeg lenge har lurt pĂ„ om vi kom til Ă„ komme. Donasjon.


NĂ„ har vi kommet hit. Hit til det store valget.


Penny sa at det nĂ„ er opp til oss. Hun er villig til Ă„ gjĂžre det vi Ăžnsker, sĂ„ hvis vi Ăžnsker Ă„ fortsette med egne egg og sĂŠdceller gjĂžr hun det. Men med tanke pĂ„ kvaliteten som de befruktede eggene vĂ„re hadde i januar mente hun at vi ikke vil ha sĂŠrlig gode sjanser i et nytt forsĂžk med egne egg og sĂŠdceller. Hun sa ogsĂ„ at hvis jeg hadde vĂŠrt hennes datter og det kjĂŠreste hun hadde, ville hun anbefalt meg og oss dobbel donasjon. Hun vil sĂ„ gjerne at vi skal lykkes og at vi skal ha de aller beste sjansene til det, og det mener hun at vi vil ha med dobbel donasjon. Videre sa hun at vi nĂ„ mĂ„tte bruke all den tiden vi trenger pĂ„ Ă„ ta en avgjĂžrelse som er riktig for oss og at hun er her for oss og at vi bare mĂ„ be om en samtale igjen, eller flere, nĂ„r enn vi mĂ„tte Ăžnske det. Herlige Penny altsĂ„â€ïž


Tid er akkurat det vi trenger nÄ. Det forstod jeg dagen etter vi hadde samtalen med Penny, for selv om vi rett etter samtalen med henne sÄ pÄ hverandre og sa at "ja, da gÄr vi for det", sÄ var det plutselig ikke sÄ enkelt dagen etterpÄ. Da kom tvilen, usikkerheten, uroen og 1000 spÞrsmÄl og vurderinger hit og dit.


Og der er jeg fortsatt.


Det fĂžles bare som et veldig stort valg Ă„ ta.

Skal vi fortsette og skal vi gjĂžre dobbel donasjon?

Vi, og kanskje mest jeg, trenger litt tid pÄ Ä ta dette valget.

Det store valget.



Til neste gang, ta vare i lengtetiden og husk at du IKKE er alene❀

Hegeklem

1 214 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page