Oss to♥️

Historien om oss to startet sommeren 2010. Jeg husker den dagen som den skulle vært i går. Det var den mest perfekte sommerdagen du kan tenke deg, det var festival og jeg hadde vært med gode studievenner og drukket drinker i hagen før vi gikk opp til Slottsfjell og den fineste festivaldagen ever. Jeg var singel og happy og helt i ekstase da vi gikk inn på festivalområdet, for i løpet av den korte turen opp fjellet hadde jeg fått en telefon jeg hadde ventet på i et halvt år. Leger Uten Grenser ringte meg og sa at de hadde funnet et oppdrag til meg - jeg skulle være 6 mnd. i Somali regionen i Etiopia og jeg skulle reise om 3 uker. Jeg var SÅ gira og livet kunne ikke bli mer perfekt enn det var akkurat da.

Jeg hadde vært happy singel i over 3 år og skulle endelig følge drømmen min om å dra ut i verden på feltoppdrag. Folk rundt meg hadde sagt det og det var jo akkurat det som skjedde; "Bare vent, du kommer til å møte noen nå som du skal dra ut, det er nå du møter drømmemannen vet du!" Jeg husker at jeg bare lo og sa at hvis jeg gjorde det så fikk han bare vente, for jeg SKULLE dra. Uansett! Og inne i meg trodde jeg ikke på det der tullet om at det er når du minst aner det og når det ikke passer og du ikke vil møte noen at du faktisk gjør det. Bla bla bla.

Men.

Det var selvfølgelig akkurat det som skjedde.

Bare et par timer etter jeg fikk telefonen om at jeg skulle reise ut, så jeg tilfeldigvis en jeg hadde studert med som jeg bare skulle bortom og si hei til, og ved siden av satt Glenn. Jeg visste hvem han var for vi hadde møttes på noen fester via felles bekjente de siste årene, men jeg hadde knapt snakket med han. Jeg ble bedt om å sette meg ned og det gjorde jeg.

Resten er, som de sier, historie❤️

Vi hang sammen resten av festivalen og dagene før jeg skulle reise ut. Da vi sa hade den dagen jeg dro visste jeg ikke hva som ville skje med oss. Vi var fortsatt single begge to og skulle bare ta det som det kom med oss, jeg skulle jo være så lenge borte.

In the middle of nowhere, i en jordhytte og uten internett, kommuniserte vi med mail og noen svindyre telefonsamtaler sendt via satelitt. Og da jeg hadde 1 uke ferie midt i oppdraget møttes vi i all hemmelighet i Egypt og hadde noen magiske dager sammen der. Etter endt oppdrag kom jeg endelig hjem til Oslo og Glenn, og en måneds tid senere ble vi enige om at vi var kjærester på selveste lykkedagen💘

Noen måneder senere flyttet vi sammen og siden har det vært oss to.

I mars har vi vært sammen i 8 år og i de fleste av disse årene har vi forsøkt å få barn og vært i prøverørsbehandling. Et parforhold trenger kjærlighet, vilje og innsats for at det skal fungere, men legger du til prøverørsbehandling og den belastningen DET er for et par, så trengs det enda mer av alt sammen og mere til. At prøverørsbehandling er en kjempeutfordring for parforholdet er virkelig en understatement of the year, så jeg tror det må bli et eget innlegg om akkurat dette senere 💑

Glenn og jeg er veldig ulike og faktisk rake motsetninger av hverandre i det meste. Og sånn må det nok være for meg, to av meg hadde nemlig blitt altfor mye. Det er både fordeler og ulemper med at vi er så ulike, og det gjør at vi håndterer denne reisen forskjellig. Noen ganger er det veldig vanskelig at vi ikke tenker og føler likt om det som foregår, vi er ikke alltid enige og mange ganger er lunta veldig kort, men andre ganger er det fint at vi er litt på forskjellig sted og f.eks. kan løfte hverandre opp når den ene er nede og omvendt.

Vi har underveis trengt lengre pauser fra prøvingen for å finne tilbake til oss, kjærestene. Det har gjort oss godt å legge vekk medisinene, behandlingsplaner, kalendere og samtalene om babyer i perioder, og i stedet komme oss bort fra leiligheten og de vante omgivelsene, dra på ferie, finne på ting og bare være sammen igjen. Dette har gitt oss energi og overskudd til å fortsette.

Min store frykt på denne reisen, bortsett fra å ikke bli mamma, er at vi som par ikke klarer oss gjennom dette. Det er mange eksempler på par som ikke gjør det, og det forstår jeg godt. Men jeg vil ikke at det skal bli oss.

Jeg har ofte tenkt og tenker fortsatt at hvis vi kommer oss gjennom dette, klarer vi alt.

Glenn er klippen min og den jeg alltid kan lene meg på. Han er trygg og sterk, og han tåler alle redslene mine, bekymringene mine og tårene mine, og alle mine ups and downs. Han tåler MEG. Og jeg er så takknemlig for at det er akkurat han jeg er på denne reisen med.

Vi kjemper og vi elsker videre.

Og vi gjør det sammen.

Oss to♥️

Fra vår første tur til St.Petersburg påsken 2017 ❤️