O jul med din .. blæh 🙄

Det er 1. desember og 1.søndag i advent og akkurat det har jeg litt blandede følelser for. I dag er selve startskuddet for for julen 2019. Men egentlig har det vært oppkjøring til jul ganske lenge allerede, fra midten av oktober har jeg sett julereklamer og juleprodukter her og der og da har det ikke vært Halloween engang. Julen begynner tidlig og med tett snøfall i starten av november kom ikke bare julestemningen snikende, men også den litt såre fornemmelsen som spredde seg til tankene og kroppen og følelsene.

For det er vel ingen av høytidene som handler SÅ mye om barn som det julen gjør?

Fra november av er det kalenderplanlegging og tidlige forberedelser til jul og hele desember er fylt til randen med julekalendere, nissefester, Lucia og masse juleaktiviteter. Det føles som om "alt" handler om barna og dessuten føles julen som veldig veldig lang, den er ikke over etter én dag som 17.mai eller morsdag, nei tvert imot. Den varer og varer i godt over en måned og det gjør også den såre følelsen som følger med.

For meg er julen en påminnelse om at enda et år har gått og at jeg er like langt, eller kort da. Jeg er fortsatt ikke mamma og SOM jeg ønsket å endelig være mamma eller i det minste gravid denne julen. Det var jo det jeg trøstet meg med i fjor og året før det og året før det (repeat), at denne julen skulle jeg være et helt annet sted på denne reisen. Jeg skulle være avslappet, glad og forventningsfull med kul på magen eller trøtt, sliten og takknemlig med babyen i armene mine foran juletreet. Det var det som holdt meg oppe gjennom julen i fjor og året før det og året før det (repeat), det skjøre håpet om at neste jul ville det være annerledes. Men plutselig har det gått nesten et år, desember og julestemningen trenger seg på og jeg innser at ikke i år heller.

Nei, dette er absolutt ikke the most wonderful time of the year, om du spør meg, og i fjor skrev jeg et innlegg om jul og tanker og følelser om julen, i dette innlegget. Les det gjerne nå om du ikke allerede har gjort det. Kanskje du kjenner deg igjen?

Da jeg skrev innlegget It's the most wonderful time of the year🎄 Eller? satt jeg på balkongen med et glass kald hvitvin i hånden og utsikt over bassenget på hotellet vårt i Thailand. Vi bestemte oss for å "hoppe" over hele julen i fjor og dro til solen og stranden i stedet. Vi hadde en kjempefin ferie og den gjorde oss så godt, så hvorfor gjør vi det ikke bare hvert år? Akkurat nå angrer jeg på at vi ikke planla ny tur tidlig i januar og sparte opp penger til å reise bort i år også. Men denne julen blir vi altså her hjemme og det blir en jul uten kul på magen eller baby i armene. Æsj!

Jeg er forberedt på å føle meg utenfor, nedfor, lei, trist, sårbar og at jeg helst vil at hele julen bare skal være over. Det er sånn jeg har følt det rundt juletider de siste årene. Men så vet jeg også at det blir jul uansett. Det blir jo jul uansett hvor utenfor, nedfor, lei, trist og sårbar jeg er og føler meg og uansett hvor mye jeg vil at julen skal være over.

Det blir jul UANSETT!

Og i det siste har jeg tenkt på at kanskje går det an å gjøre noe annet enn å "kjempe imot" alt som har med jul å gjøre og bare synes det er pyton. Kanskje går det an å gjøre det motsatte, nemlig å gjøre det beste ut av det. Det er i hvert fall verdt et forsøk, er det ikke?

Jeg kan nemlig go on and on om hvor kjipt det er med jul når jeg er ufrivillig barnløs og velte meg rundt i selvmedlidenhet og det er selvfølgelig lov det, men jeg har gjort det nok ganger til å vite at det ikke kommer så mye godt ut av det, for meg. Derfor øver jeg meg på å heller ha selvmedfølelse, for det er noe annet. Det er å ha medfølelse for meg selv og at julen er litt ekstra sår, og tillate meg selv at jeg føler det sånn og tillate meg å ha alle de følelsene jeg har. For følelser er jo ikke rasjonelle og de er ikke riktige eller feil, de bare er. Men i stedet for å lide vil jeg prøve å snu det til medfølelse og heller prøve å gjøre det beste ut av denne julen, som kommer uansett. Just sayin'!

Så hver søndag frem til jul blir det adventsinnlegg her på bloggen og jeg håper at disse innleggene kan inspirere både meg og deg til å gjøre det beste ut av denne måneden som ligger foran oss. For jeg har skjønt at dette ikke bare er jeg som synes at julen er litt ekstra sår, det er vi mange som synes. Fredag la jeg nemlig ut dette spørsmålet på story;

Synes du som også er ufrivillig barnløs at julen kan være litt ekstra sår?

Og av 56 stemmer svarte 50; Ja, absolutt!

Vi er altså mange som synes at julen kan være litt tung og jeg håper at adventsinnleggene kan minne deg på at du ikke er alene om å føle det sånn, og at innleggene kan inspirere til å gjøre julen så god som mulig likevel. For det blir jo jul uansett, ikke sant? Og jeg håper at du som jeg kan ha medfølelse for deg selv og tillate deg å ha de følelsene du har og la deg selv få synes at julen er litt blæh, og samtidig prøve å gjøre det beste ut av det likevel.

Neste søndag kommer et nytt adventsinnlegg og da kommer jeg til å skrive om hvordan du og jeg kan prøve å gjøre julen litt bedre. Jeg håper du vil titte innom bloggen igjen da!

Ta vare i lengtetiden❤️

Hegeklem