Nye tester i søken etter flere svar, men ingen eggdonasjon i Norge ❌

Den 26.mai ble jeg sittende klistret til tv'en hele dagen. Det skulle stemmes over endring av bioteknologiloven i Stortinget og innleggene først og selve avstemmingen varte i flere timer. Jeg hadde mange andre ting på to-do listen min den dagen, men jeg fikk ikke gjort noe annet enn å følge med på direktesendingen fra Stortinget. Det var så innmari spennende og jeg måtte etter hvert ut og løpe meg en tur for å få utløp for noe av spenningen i kroppen. Da jeg kom tilbake fra løpeturen startet avstemmingen og det ene forslaget etter det andre ble vedtatt, og jeg gråt av glede da det ble klart at det endelig blir endring i bioteknologiloven. Nå er det lovlig med eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, nedfrysing av egg, NIPT test og tidlig ultralyd i Norge. Endelig skal Norge følge med i tiden og endelig blir det likestilling for donasjon (sæddonasjon har vært lovlig i Norge i 90 år allerede!). Tankene mine gikk til alle de som har barn med hjelp av en eggdonor og som føler de har gjort noe ulovlig når de har reist til utlandet for å få hjelp, til alle de som har hatt mange turer til klinikker i utlandet for å få den fertilitetsbehandlingen de trenger, til alle de som ikke har funnet livspartneren sin enda men som ønsker å bli forelder, til alle som har reist til andre land for å få den hjelpen de trenger på veien til ønskebarnet som vi ikke har hatt tilgang til i Norge, og til alle de som kommer etter oss som er i behandling nå og som i fremtiden vil trenge hjelp til å få babydrømmen oppfylt. Jeg blir så glad i hjertet av at så mange nå og fremover slipper ekstrabelastningen det er med å reise land og strand rundt i verden for å få barn. Det vil fortsatt ikke gjelde alle, men de fleste.

Jeg vet at mange ble glad i hjertet sitt for oss også. Mange tenkte på oss denne dagen, var glade for oss og gratulerte oss, og det gjorde meg så rørt. Men innimellom gledestårene var det også en trist tåre for oss som dette føles altfor sent for. Det er litt bittersøtt å tenke på at disse lovendringen skulle vært gjort for flere år siden (bioteknologiloven har ikke blitt endret på 16 år) og at vi så gjerne skulle hatt denne muligheten for lengst. Dette føles nemlig litt i seneste laget for oss, både med tanke på alder, men kanskje mest med tanke på hvor mange år vi allerede har vært på denne reisen og hvor lenge livene våre har vært på vent. Og selv om vi kanskje rent fysiologisk sett har tid til å vente enda litt til for å gjøre eggdonasjon i Norge, så føles det ikke sånn på mange andre måter. Kanskje lurer du som leser dette likevel på hvorfor vi ikke fortsetter i Norge nå som eggdonasjon er lovlig her. Det skjønner jeg godt og et lite øyeblikk eller to i dagene etter 26.mai da endringene i bioteknologiloven ble vedtatt, tenkte jeg at vi bare skulle glemme alt annet og gjøre eggdonasjon her i stedet. Men etter å ha tenkt meg om et par runder og diskutert det med Glenn ble vi enige om at vi reiser til Danmark som planlagt, og det er flere grunner til det. Dette er grunnene til at vi ikke gjør eggdonasjon i Norge:

• Først og fremst har loven nettopp blitt vedtatt og loven om eggdonasjon trer ikke i kraft før 01.01.21. Det betyr at vi kan rekke både én og to (hvis vi trenger det) innsett i Danmark før loven om eggdonasjon iverksettes her.

• Ingen kan foreløpig si noen dato for når oppstart av behandlingen skjer. Det er mange ting som må på plass hos klinikkene før man praktisk kan komme i gang med selve behandlingen og når det skjer vet man ikke nå. Kanskje skjer det ganske raskt etter 01.01.21 eller kanskje blir det en stund å vente, og vi kjenner at vi ikke har noen tid å miste med tanke på både alderen min/vår og at vi har vært i behandling i så mange år allerede.

• Vi vet ikke hvilke kriterier som gjelder og hvem som prioriteres først for eggdonasjon. Kanskje vil klinikkene prioritere andre før oss basert på medisinske vurderinger og antall tidligere forsøk, og da kan det bli enda lenger å vente for oss og vi mister enda mer tid.

• Kanskje blir det også ventetid med tanke på nok eggdonorer til alle oss som venter og står i kø for eggdonasjon.

• Selv om det nå er lov med eggdonasjon er det fortsatt ikke lov med dobbeldonasjon i Norge. Vi har allerede blitt anbefalt dobbeldonasjon, men skal forsøke bare eggdonasjon først. Men hvis det ikke skulle fungere og vi evt. trenger dobbeldonasjon, så er det fint å ha muligheten til å få det ved klinikken vi er hos nå slik at vi slipper å bytte klinikk igjen fordi det ikke er lov i Norge.

• I Danmark har de laaaaaang erfaring med eggdonasjon og for oss blir Norge og Danmark det samme og så likt som det kan få blitt, så vi reiser gjerne dit for å få eggdonasjon nå.

Derfor blir det eggdonasjon i Danmark og ikke i Norge, og jeg tror det blir bra jeg.

🇩🇰🤞🏻🍀

Men før vi kommer så langt er det to tester jeg skal ta og Klinikk Hausken er så fantastisk fine som vil hjelpe meg med disse testene. Selv om det i de aller fleste tilfeller er noe med embryoet som gjør at man ikke blir gravid, så klarer jeg ikke helt å fri meg fra tanken om at det noen ganger også skyldes forhold i livmoren og forskyving av det man kaller implantasjonsvinduet (tidsperioden når livmorslimhinnen er mottakelig for at embryoet skal feste seg). Derfor vil jeg ta en endometriet-test og en ERA-test før vi reiser til Danmark og gjør et nytt innsett. Jeg vil være føre var, vite at alt ser ok ut og vite når implantasjonsvinduet mitt er, så vi ikke kaster bort en viktig mulighet og et godt embryo pga noe med min livmor som vi teste og få svar på i forkant. Jeg er godt i gang med forberedelser til ERA-testen. Jeg begynte på hormoner (Progynova) mandag forrige uke og har hatt veldig hodepine, vært kvalm og uvel i kroppen siden da. Bah! Men disse plagene har avtatt litt etter hvert og det er innmari deilig, og nå gleder jeg meg bare til å bli ferdig med denne hormonkuren og bli meg selv igjen.

Noe jeg derimot ikke gleder meg til er å gjøre ERA-testen. Dette er en biopsi som tas fra livmorslimhinnen og jeg har hørt og lest at for noen var det en fæl opplevelse og fryktelig smertefullt. Det er visst ikke sånn for alle, men når en del likevel beskriver det som "det verste de har vært med på", så er jeg godt i gang med å grue meg allerede. Jeg er pysete når det gjelder smerter og selvfølgelig helt overbevist om at jeg er en av de som synes denne testen er helt forferdelig å ta. Hjelpes!

Torsdag morgen var jeg til ultralydkontroll hos Hausken for å se hvordan livmorslimhinnen så ut og når tidspunktet for testene blir. Datoen er satt til onsdag denne uken.

Endometriet-testen tas samtidig med ERA-testen, denne er en immunologisk analyse og tas på samme måte som ERA-testen. Den gir svar på om det er betennelse i livmoren som kan trenge å behandles med antibiotika og om det finnes NK-celler der (Natural killer cells☠️) som er en del av det naturlige immunforsvaret og som kan reagere på et embryo som et fremmedlegeme og kvitte seg med det. Så frem til onsdag skal jeg fortsette med Progynova og Lutinus (også hormoner) som jeg startet med fredag morgen.

Jeg vet at jeg skal ta smertestillende og får noe beroligende på klinikken når jeg kommer dit, så nå gruer jeg meg ikke så mye lenger. Det er visst veldig fort gjort å ta testene, så uansett hvordan det blir er det i hvert fall raskt overstått. Så det skal nok gå bra og forhåpentligvis er det siste gangen jeg må igjennom noe smertefullt i forbindelse med prøverørsbehandling, og da er det bare fødselen igjen. Forhåpentligvis, og hvor smertefullt DET blir orker jeg ikke å forholde meg til enda kjenner jeg!

Selv om jeg ikke gleder meg til å ta testene, så gleder jeg meg veldig til å få svar på de. Da føles virkelig som vi har snudd hver stein vi kan snu på og fått alle svarene vi kan få, og at vi da er klare for å gå videre med eggdonasjon. Det gleder jeg meg bare mer og mer til, og jeg kjenner hvor godt det er å være i gang med prosessen til nytt forsøk igjen. Endelig skjer det noe nå etter flere måneders ventetid og vi beveger oss nærmere å få oppfylt babydrømmen vår. Det er mulig det bare er solen og de lyse dagene vi har nå som gir meg denne go'følelsen, men jeg har en veldig god følelse for reisen videre også og jeg kjenner på ro, glede, håp og optimisme for de neste månedene.

Måtte det være et godt tegn🍀

Til neste gang, ta vare i lengtetiden og husk at du IKKE er alene❤️

Hegeklem