
Hege
"It's a numbers game" đą
NÄ har det gÄtt 2 uker siden jeg skrev her inne sist og delte resultatet av vÄrt fÞrste forsÞk i Athen og det 11. innsettet pÄ reisen vÄr. Det har vÊrt vanskelig Ä vite hva jeg skal skrive, for hva skriver man egentlig nÄr man har mistet 4 embryoer pÄ én gang, ikke har blitt gravid denne gangen heller, ikke har noen egg pÄ frys og har rykket helt fram til start, igjen, og man fÞler at man bare lever et liv pÄ vent og et liv som bare er "hakk i plata"?
Jeg fÞler meg bare sÄ tom og det har jeg gjort siden vi fikk resultatet. Tom som i Ä vÊre i et vakuum der at alt har stoppet opp og alt er stille. Men samtidig fÞles det ut som jeg har blitt kastet inn i en tÞrketrommel hvor alt gÄr rundt og rundt, ingenting er stille og hvor jeg kaver hit og dit og forsÞker Ä gripe tak i noe som kan vise meg veien videre.
Tom og tĂžrketrommel.
Tom og tĂžrketrommel.
Jeg vet nesten ikke hvordan jeg har det nÄr folk spÞr meg nÄ om dagen. Livet gÄr jo pÄ sitt merkelige og umerkelige vis videre, men inni meg er det en blanding av en inn-til-margen-tristhet og slitenhet som jeg kjenner sÄ altfor godt, 1000 spÞrsmÄl, en liten dose sinne og bÞtter og spann med utÄlmodighet. Akkurat nÄ er det vanskelig Ä lÞfte blikket og se veien videre og det er vanskelig Ä fÄ tak i den gode troa og optimismen jeg hadde i Athen og i dagene etterpÄ. Jeg er ikke lenger helt overbevist om at jeg kommer til Ä bli mamma og det er en forferdelig fÞlelse og gÄ rundt med. Jeg har definitivt hatt mine store tvil og panikkslagne stunder tidligere pÄ denne reisen hvor jeg har fryktet at det aldri ville skje, men dette er noe annet. Dette er mer en stille resignasjon som det er vanskelig Ä stÄ i mot.
Jeg er bare sÄ innmari sliten.
Jeg har virkelig gjort sÄ godt jeg kan. VI har virkelig gjort sÄ godt vi kan.
Men det fÞles ikke ut som det er nok. Og det er sÄ himla vondt.
Det er som om det er noe jeg ikke forstÄr.
Hvorfor fÄr ikke vi bli foreldre?
Hvorfor fungerer ingenting av alt det vi har forsĂžkt?
Hvorfor fÄr ikke vi muligheten til Ä vÊre en familie?
Hvorfor skal ikke vi fÄ leve det livet som de andre lever?
Hvorfor skal det bare vĂŠre oss to?
Hvorfor mÄ vi slite sÄ enormt i sÄ mange Är for noe som andre fÄr til pÄ fÞrste forsÞk?
Hvorfor var det ikke vÄr tur nÄ?
Hvorfor?
Det er noe her jeg ikke forstÄr. Og jeg kjenner at jeg er utÄlmodig nÄ.
Jeg er lei av Ä holde pÄ og holde pÄ og "prÞve". NÄ vil jeg BLI mamma og ikke bare prÞve Ä bli det. Og det var noe Penny skrev til meg da jeg mailet henne resultatet av graviditetstesten som har fÄtt meg til Ä tenke masse de siste dagene. For i tillegg til Ä beklage det negative utfallet og be meg slutte pÄ medisinene skrev hun dette:
"When it comes to IVF it is also a numbers game and it is down to how many times you are willing to try."
Jeg vet ikke hva som skjer med deg nÄr du som ogsÄ er ufrivillig barnlÞs og i prÞverÞrsbehandling leser denne setningen, men jeg har gÄtt fra Ä tenke at "ja, sÄnn er det jo bare" til Ä bli helt sprÞ av den. Jeg har lenge tenkt at bare vi forsÞker nok ganger sÄ blir jeg gravid til slutt og jo flere befruktede egg vi setter inn jo stÞrre sjanse er det for at det gÄr bra. Men etter Ä ha forsÞkt i snart 7 Är, gjort 7 egguttak og satt inn 17 embryoer, er jeg ikke like overbevist lenger. Jeg skulle, av hele mitt hjerte, Þnske at jeg var overbevist, at jeg var en av de som er 110% sikker pÄ at de blir mamma en dag, uansett hvor lang tid det tar og uansett hvor kronglete denne reisen blir. Men jeg er ikke det.
Beklager.
For dette er ikke bare "a numbers game" nÄr det kommer til antall prÞverÞrsforsÞk.
For meg er dette ogsÄ "a numbers game" nÄr det kommer antall mÄneder og Är jeg og vi skal gi til denne reisen, antall sprÞyter og hormoner som puttes i kroppen min, antall kroner vi skal bruke pÄ Ä bli foreldre, antall turer til utlandet og klinikken, antall fÊle ventedager, antall nedturer, antall tÄrer, antall "jeg orker ikke mer!", antall ganger Ä kjempe meg tilbake til hÄp og tro, antall tid og energi som mobiliseres til dette og antall mengde sorg og fortvilelse pÄ denne reisen (om det gÄr an Ä telle..).
à gjÞre IVF er ikke bare "a numbers game" nÄr det kommer til antall ganger, for det fÞlger med sÄ enormt mye annet med Ä gjennomfÞre HVERT ENESTE forsÞk. Og det er alt dette andre som fÞlger med hvert forsÞk som gjÞr at jeg ikke vet om jeg ikke orker mer, og ikke om jeg gjÞr 11 eller 12 innsett. Det er jo bare et tall..

SÄnn er det nÄ, og jeg og vi stÄr igjen overfor valget vi har stÄtt i Sà mange ganger fÞr;
Skal vi fortsette eller ikke?
âââ
Denne uken hadde vi en samtale med Penny og den skal jeg fortelle om i det neste blogginnlegget som kommer snart!
Til neste gang, ta vare i lengtetiden og husk at du IKKE er aleneâ€ïž
Hegeklem