Hvorfor Russland og O.L.G.A Fertility Clinic? 🇷🇺

Jeg får OFTE spørsmål om hvorfor vi gjør prøverørsbehandling i Russland og hvordan vi havnet der, og jeg har blitt veldig vant til at folk hever øyebryn og ser ut som spørsmålstegn når jeg sier at vi er i behandling i St.Petersburg. Noe jeg ikke har noen problemer med å forstå. Når det er snakk om ivf og behandling utenfor Norge, tenker de fleste på Danmark og noen har hørt om folk som har vært i Spania eller Hellas. Men av alle steder drar vi altså til Russland, og hadde du spurt meg for bare 3-4 år siden hadde jeg nok ristet på hodet og sagt "aldri i verden at vi kommer til å fortsette reisen til å få barn der (er'u gæren?!)!".

Jeg fikk høre om klinikken i St.Petersburg i en time jeg hadde hos en familieterapeut. Jeg var hos henne noen ganger da jeg var i behandling i Porsgrunn, jeg var så fortvilet i perioder og trengte å snakke med noen som visste hva denne prosessen er. Og da vi heller ikke lyktes med vårt siste forsøk i Porsgrunn hadde vi kommet dit at vi måtte ta et valg om hva vi skulle gjøre videre.

Skulle vi gi opp?

Skulle vi fortsette å prøve?

Skulle vi i så fall ta i mot tilbudet om et 4. forsøk i Porsgrunn (som vi måtte betale for selv)?

Skulle vi finne en ny (privat) klinikk i Norge og starte behandling der?

Skulle vi dra ut av Norge for behandling?

Hva var mulighetene våre?

Via familieterapeuten ble vi introdusert for flere forslag til klinikker i Norge og i utlandet som vi kunne google og finne ut mer om på nett. Vi fikk også tilbud om et møte med legen og grunnleggeren av AVA Peter klinikken (nå O.L.G.A Fertility Clinic) i St.Petersburg, dr.Olga Zaytseff, da hun skulle komme til Oslo uken etter. Vi tenkte at det uansett var fint å få en "second opinion" om vår situasjon og hva hun ville foreslå for oss videre, så vi takket ja til møtet og sørget for å ha alle papirene klare.

Jeg var VELDIG spent på møtet med den russiske legen. At jeg var skeptisk og fordomsfull er bare fornavnet, og jeg har siden da møtt meg selv hundrevis av ganger i denne døra med fordommer mot Russland og russere. Jeg var overbevist om at denne legen kom til å være en godt voksen, streng, grå og litt småsint dame som snakket hard og dårlig engelsk. I dag ler jeg litt av dette for det stemte jo virkelig IKKE, men det var akkurat sånn det var for meg da. For det som møtte oss var en dame på vår alder med et strålende smil, vennlige øyne, trillende latter, herlig humor og varm utstråling. Hun var ikke sånn som jeg hadde forestilt meg i det hele tatt. Så feil kan man altså ta!

Dr.Olga, Glenn og jeg på O.L.G.A Fertility Clinic i St.Petersburg

Hun så igjennom journalen vår og fortalte og forklarte hva hun mente ville være den beste behandlingen for oss videre. Hun foreslo ting som vi ikke hadde gjort før, som å dyrke de befruktede eggene lenger, gjøre fryseforsøk slik at de kunne styre behandlingen bedre og velge det beste tidspunktet for innsett, osv. osv. Jeg opplevde at hun virkelig så situasjonen og utfordringene våre, at hun hadde høy faglig kompetanse på dette og en plan for hvordan hun kunne hjelpe oss. Vi ble enige om at hun skulle sende oss et forslag for behandlingen og priser slik at vi kunne velge det som passet oss best, og at vi skulle gå hjem, tenke gjennom dette og snakke om veien videre for oss. Jeg gikk derfra med fornyet håp og tro på at vi fortsatt hadde gode muligheter til å bli foreldre. Det var enormt forfriskende med noen nye øyene på oss og vår situasjon, og jeg følte at vi hadde fått en ny sjanse til å få oppfylt drømmen vår.

Vi bestemte oss kort tid etter for å si ja til behandling i Russland, og etter å ikke ha lyktes i løpet av 2 år i Porsgrunn var det godt å skulle til et NYTT sted med NYE muligheter. Prosessen kom raskt i gang og vi hadde vår aller første tur til St.Petersburg påsken 2017. Dette var starten på det som skulle vise seg å bli et maraton-år med prøverørsbehandling.

(Det kommer et eget innlegg om vår første tur dit og maraton-året senere, men du kan lese om minuttene før det første egguttaket mitt der, i dette innlegget: https://www.lengtetid.no/blogg/10-04-2017-1)

Skritt for skritt og valg for valg har gjort at vi nå er i behandling i St.Petersburg. At folk hever øyebryn og måper når jeg forteller at jeg er i behandling i Russland skjønner jeg godt. Jeg hadde aldri vært i Russland før og jeg hadde en haug med forestillinger om menneskene og hvordan det er der. Og jo mer den første reisen dit nærmet seg jo mer kjente jeg på skepsis og redsel. Men kanskje er det ikke så rart at det er sånn. Jeg vokste opp på 80-tallet med den kalde krigen og det skumle landet i øst, og denne omtalen av russerne har jo ikke endret seg så veldig mye. Det går faktisk nesten ikke en dag uten at jeg hører på tv eller radio at vi må passe oss for russerne.

Dette, kombinert med at vi nordmenn har en tendens til å tro at det beste helsevesenet og den beste behandlingen er i Norge, gjør nok at det fremstår som fremmed og rart å velge en klinikk i St.Petersburg for prøverørsbehandling. Det gjorde det også for meg og det er, som jeg har skrevet, ikke lenge siden det var helt utenkelig for meg å fortsette reisen til å bli mamma der.

Men i dag er dette et valg vi har gjort og som fortsatt føles bra. Jeg opplever at behandlingstilbudet til ufrivillig barnløse i Norge er mangelfullt og at det norske helsevesenet ligger langt etter på dette området. Lovverket gir store begrensninger, og skulle vi ha behov for for eksempel eggdonasjon på et eller annet tidspunkt får vi ikke det her til lands, da må vi til utlandet uansett. Vi kan ved vår klinikk i Russland når som helst gå over til eggdonasjon om vi ønsker det – vi har rett og slett flere muligheter der.

Jeg er ikke lenger redd når jeg reiser til St.Petersburg, og etter 7 turer dit på under 1,5 år føler jeg meg på en fin og snodig måte litt "hjemme" der. Det har blitt en by som betyr noe helt spesielt for meg, der ligger alle embryoene våre på frys og om ikke lenge er dette forhåpentligvis byen der drømmer blir til virkelighet for oss.

Jeg ser frem til å komme tilbake til klinikken igjen og møte alle de smilende og vennlige menneskene som jobber hardt for å hjelpe oss, og til å kjenne på den omsorgen de har for oss og ønsket om at vi skal lykkes. Vi har så mange gode og fine hjelpere hos O.L.G.A klinikken i St.Petersburg og jeg er glad for at vi fortsatte behandlingen og reisen vår der❤️