top of page
  • Hege

Grav deg opp i tide! 🕳

"Hege, du synes ganske synd pÄ deg selv du!"


😳


Denne setningen kommer jeg aldri til Ă„ glemme. Jeg hadde vĂŠrt i et brudd og trengte noen timer hos en terapeut for Ă„ snakke om tanker og fĂžlelser, og fĂ„ hjelp til Ă„ komme meg igjennom det. Det var godt Ă„ gĂ„ til noen som hadde som jobb Ă„ hĂžre pĂ„ meg og hjelpe meg videre, for det viste seg at det ikke bare var bruddet som var vanskelig i livet mitt da, det var flere ting Ă„ snakke om og sortere i. Jeg husker ikke hva jeg hadde fortalt eller hva jeg snakket om fĂžr denne setningen kom som ei kule i retur fra terapeuten min, men antageligvis hadde jeg ramset opp det ene etter det andre og kanskje ble han lei. Jeg ble fullstendig satt ut og ganske fornĂŠrmet der og da. Skulle ikke terapeuten vĂŠre pĂ„ "mitt lag" her og vĂŠre stĂžttende og gi meg omsorg? I stedet fikk jeg servert i veldig klartekst en side av meg som ikke er sĂŠrlig sjarmerende og det var skikkelig pyton. Æsj!


Kanskje var det skikkelig pyton fordi jeg kjente meg igjen i den setningen og skjÞnte at han hadde rett. Jeg syntes ganske synd pÄ meg selv da og i alt som var vanskelig den gangen klarte jeg ikke Ä se meg selv og hvordan jeg reagerte, og i stedet for Ä se mulighetene og lyspunktene, lullet jeg meg inn i hÄplÞshet og kaos. Og det var ikke fÞrste gangen (og ikke siste gangen heller).


Jeg har lett for Ä synes synd pÄ meg selv og tenke stakkars meg, og hvis det hadde blitt delt ut svarte belter i Ä vÊre offer, sÄ hadde jeg absolutt kvalifisert til den graden. BlÊh! Ikke akkurat noe Ä vÊre stolt av og tro meg, det er ikke den siden av meg som jeg setter mest pris pÄ. Men! Det har vÊrt urolig nyttig for meg Ä lÊre dette om meg selv og sÊrlig nyttig har det vÊrt for den reisen jeg er pÄ til Ä bli mamma. Den litt lengre reisen. Som nÄ har blitt veldig lang.


For da jeg ble ufrivillig barnlÞs ble jeg virkelig et offer med stor O. Jeg ble et offer for diagnosen infertilitet, for Ä bli fertilitetspasient, for utredninger, for medisinske behandlinger, for sprÞyter, for heftige hormonkurer, for egguttak, for innsett, for fÊle ventedager, for negative graviditetstester, for nedturer, for sorger, for lengsel, for Ä ikke bli mamma like lett som "alle andre", for at livet ikke ble som det skulle bli, osv. osv. Det er mer enn nok Ä synes synd pÄ seg selv for nÄr du fÄr denne diagnosen og det har jeg kjent mye pÄ i disse Ärene som ufrivillig barnlÞs. Kanskje du ogsÄ har det?


Jeg har mange ganger gÄtt i det jeg kaller offer-modus. Da orker jeg ikke Ä gÄ ut og mÞte noen, vil ikke snakke med noen, blir inne, blir pÄ sofaen, spiser altfor mye godis, slutter med de gode hverdagsvanene, orker ingenting og graver meg mer og mer ned i dÄrlige tanker og vonde fÞlelser. Jeg ser liksom ikke poenget med noe som helst og sÄnn kan jeg holde pÄ i dagevis. Det fÞles faktisk godt i starten, det er en lettelse Ä slippe og forholde meg til verden der ute og det er deilig Ä drite i alt og bare gi litt F!


Men etter hvert er det jo ikke sÄ godt lenger. Etter hvert blir alt bare verre.


Jeg har masse erfaring med at det er godt Ä gi meg hen til offer-modus og synes synd pÄ meg selv og bare drite i alt, men jeg har ogsÄ like mye erfaring med at det ikke gjÞr meg noe godt i lengden. Det skjer ikke noe godt i den sofaen hvor jeg blir liggende og drite i alt, i lengden. NÄr de dÄrlige tankene og de vonde fÞlelsene fÄr herje fritt dag etter dag vokser det frem en ensomhet og hÄplÞshet som bare gir nÊring til flere dÄrlige tanker og flere vonde fÞlelser, og sÄ ender jeg bare opp i en vond sirkel som fortsetter og fortsetter. Og etter Ä ha havnet i denne sirkelen igjen og igjen, sÄ vet jeg nÄ at etter en dag eller to, sÄ er det bedre Ä stoppe opp og forsÞke Ä stÄ i mot offer-fella (som det fort blir, hvor det ene tar det andre og alt blir bare verre og verre) og bevege seg ut av den. Da er det rett og slett det Knut sa, som gjelder;


"Grav deg opp i tide!"

Knut (R.I.P) var lÊreren min pÄ Norsk Gestaltinstitutt hvor jeg tok terapeututdannelsen min. Han var et vandrende gestalt-leksikon og en mann du virkelig lyttet til da han sa noe. Jeg er sikker pÄ at han kunne alle pensumbÞkene og flere til utenatt og jeg lÊrte masse av han om gestaltfaget, men ogsÄ om Ä vÊre menneske, og denne setningen om Ä grave seg opp i tide har jeg hatt med meg siden. Denne setningen har jeg hatt stor nytte av og brukt mye pÄ reisen min til Ä bli mamma.



Ja, det ER synd pÄ meg fordi jeg strever og mÄ igjennom sÄ himla mye slit og vondt for Ä bli mamma. Det er mer enn jeg mange ganger tror at jeg orker og kan bÊre. Det ER lov Ä synes synd pÄ seg selv nÄr man er ufrivillig barnlÞs og det er viktig Ä anerkjenne de vonde fÞlelsene og tankene, og Ä kjenne pÄ de, snakke om de og la de ta plass, og ikke feie de under teppet. Denne reisen er ubeskrivelig krevende og vanskelig, og det er jammen ikke rart at man graver seg ned nÄr man kjenner at man ikke tÄler flere nedturer og mer slit, og man fortsatt ikke er i mÄl med babydrÞmmen sin. Det skal jeg og har jeg lov og rett til Ä kjenne pÄ, og det ER lov Ä grave seg ned innimellom. SelvfÞlgelig er det det. Det er ikke til Ä unngÄ, i hvert fall ikke for meg. Og nÄr det er sagt, sÄ er det lurt Ä grave seg opp igjen i tide, og ikke bygge hus der nede i den mÞrke dalen, flytte inn der og bli der.


Jeg trenger omsorg, forstÄelse og trÞst pÄ denne reisen, bÄde fra meg selv og fra andre. Det trengs og det er godt Ä fÄ nÄr jeg synes synd pÄ meg selv for at det blir for mange belastninger pÄ én gang og jeg er fortvilet over at dette skjer meg, og nÄr tankene om at det er urettferdig at jeg strever sÄ veldig for Ä bli gravid nÄr de fleste andre blir det sÄ enkelt og greit, herjer. Det er fint med trÞst, omsorg og forstÄelse, det trengs for Ä klare pÄ et eller annet tidspunkt Ä grave meg opp i tide, forsÞke Ä finne hÄp og pÄgangsmot igjen og ikke fortsette Ä dra meg selv ned. SÄnn som denne gangen, en av alle de gangene jeg har mÄttet grave meg opp i tide for ikke flytte inn i huset der nede i den mÞrke dalen og bli der.


Ikke visste jeg at setningen til Knut skulle bli sÄ viktig som den har blitt i livet mitt. Ikke visste jeg at jeg hadde en lang og tÞff reise foran meg til Ä bli mamma og at jeg skulle trenge denne setningen igjen og igjen. Ikke visste jeg at for hver nedtur og kjipe periode skulle jeg trenge denne pÄminnelsen om Ä grave meg selv opp i tide.


Men nÄ vet jeg. NÄ vet jeg godt hvor viktig denne setningen er for meg. For det fÞles helt umulig noen ganger Ä skulle grave meg opp, men jeg vet sÄ godt at det ikke er bra for meg Ä synes synd pÄ meg selv altfor lenge, og for hver lille millimeter jeg kan bevege meg mot lyset, lettheten, styrken og optimismen igjen, sÄ er det en seier og en millimeter i riktig retning. Hver lille millimeter hjelper meg til Ä komme opp av sofaen, ut av offer-modus og inn kraft-modus som ogsÄ finnes i meg og hvor det er ganske mye bedre Ä vÊre. Da klarer jeg Ä fÄ perspektiv pÄ livet og huske pÄ at det ikke er mer synd pÄ meg enn andre, at jeg har et godt liv og masse Ä vÊre takknemlig for og at mirakler fortsatt kan skje. Og sÄ vet jeg at jeg kommer til Ä gÄ i offer-modus igjen i denne berg- og dalbanen, men da skal jeg huske pÄ Knut og grave meg opp i tide. Igjen.


Kanskje du ogsÄ trenger denne setningen fra Knut?

Og kanskje kjenner du som jeg, igjen en side hos deg selv som du anser som ikke akkurat den beste du har og som blir forsterket av den ufrivillige barnlĂžsheten?

Husk da at du ogsÄ har den motsatte siden av den siden du ikke er sÄ stolt av. Vi er nemlig HELE mennesker og har mange sider, og den "dÄrlige" siden har alltid en "god" side ogsÄ.

Heldigvis😘



Til neste gang, ta vare i lengtetiden og husk at du IKKE er alene❀

Hegeklem

943 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page