Du er ikke et dårlig menneske, du er ufrivillig barnløs ❤️

Dette er et blogginnlegg jeg har tenkt på lenge og som jeg håper at du som selv er ufrivillig barnløs og som stadig får dårlig samvittighet for tanker og følelser du har, leser dette.

Dette blogginnlegget er nemlig til deg❤️

I løpet av den tiden jeg har hatt denne bloggen har jeg blitt kjent med mange som er i samme situasjon som meg. Jeg har fått mailer og meldinger hvor flere skriver at de deler ting med meg som de ikke deler andre steder, og det samme gjelder i terapirommet hos meg hvor jeg i jobben min også møter flotte kvinner som strever med å bli gravide og som trenger et sted de kan dele ting som ikke er så lett å dele andre steder. Det er særlig én ting jeg har lagt merke til som går igjen i tillegg til uroen for å aldri bli mamma, belastningene som følger med prøverørsbehandlingen og alle opp og nedturene, og jeg kjenner jeg får helt vondt i magen når de forteller om det til meg. Dette må vi snakke mer om tenker jeg, for dette har jeg inntrykk av at mange plages med. Kanskje du også?

Jeg snakker om dårlig samvittighet.

Kjenner du deg igjen i å ha dårlig samvittighet? I så fall er du i "godt" selskap. Det går ikke en dag uten at jeg hører om dårlig samvittighet i terapirommet hos meg, ufrivillig barnløs eller ikke, eller på meldinger og mailer til meg via Lengtetid. Jeg synes det er så trist at så mange går rundt med dårlig samvittighet, for det er en skikkelig ekkel, negativ og vond følelse å ha og det generer en haug med selvkritiske tanker og ubehag. Jeg blir uvel bare av ordene, dårlig samvittighet.

Kanskje er dette to ord du hører deg selv si ganske ofte eller kanskje kjenner du igjen følelsen de to ordene gir deg. Kanskje kjenner du deg igjen du som er ufrivillig barnløs i å ikke orke alle babyoppdateringene fra venninner med barn, ikke være så engasjert i graviditeter eller barna til venner og familie, ikke orke å være barnepike for barna til venner lenger, ville rømme lunsjen på jobb hver dag fordi kollegaen din er gravid eller det bare er prat om barn rundt lunsjbordet, kjenne på misunnelse og tenke "F*%N heller!" når kusina di som er 10 år yngre enn deg blir gravid (du ville jo være gravid før henne), la være å komme i en baby shower fordi du bare ikke orker tanken på alle babytingene og den store magen til venninnen din, bli sur når du ser på sosiale medier at en kjendis er gravid (en kjendis, et menneske du ikke kjenner en gang!), være irritert på alt og alle, ville riste nestemann som spør om du ikke bare kan adoptere, føle at du ikke strekker til på jobb og ha behov for sykmelding fordi du bare ikke klarer å være på jobb nå, føle deg veldig selvopptatt og ha lite å gi til andre, være mindre sosial enn før og avlyse avtaler fordi du ikke har overskudd til å gå ut av døra akkurat nå, tenke at andre som har blitt gravide lett som en plett ikke fortjener det like mye som deg som har strevd i årevis, osv. osv.

Dette er tanker og følelser som gjør at mange opplever å ha dårlig samvittighet, føle seg slemme og tenke at man er et dårlig menneske som har tanker og følelser disse. Dette fører igjen til at man skammer seg og lurer på om man har blitt et bittert menneske som ikke unner andre å bli foreldre og være lykkelige. Så ikke nok med at livet er ganske dritt fra før med tøffe hormonbehandlinger, berg- og dalbaner, utfordringer i parforholdet og hverdagen, og en konstant tilstand av lengsel, sorg og fortvilelse, så får man på toppen av det hele bare bekreftet at man er en grinete, sutrete person som ikke unner andre å ha det bra, et dårlig menneske rett og slett. Og så får man det enda vondere.

Er det litt sånn for deg også?

Det er det for meg, eller det har i hvert fall vært sånn for meg. Jeg har ikke like mye dårlig samvittighet lenger og godt er det, jeg har nemlig jobbet mye med min egen dårlige samvittighet og jeg har lært mye av de jeg møter i terapirommet mitt daglig som også strever med dårlig samvittighet. Jeg har lyst til dele noen tanker og erfaringer med deg slik at du kan få hjelp til å dempe den dårlige samvittigheten din. For hva skal du egentlig med den? Blir du noe gladere av å føle deg som et dårlig menneske og "slå deg selv i hodet" hver gang du tenker eller føler noe om deg selv eller andre i situasjonene nevnt over her? Blir du et bedre menneske av å ha masse dårlig samvittighet? Er det ikke nok å streve med som ufrivillig barnløs fra før av? Har du ikke snart hatt nok dårlig samvittighet?

Jeg tror det og jeg tror ikke at dårlig samvittighet er et godt verktøy for å føle og tenke godt om seg selv og andre, snarere tvert i mot, og derfor har jeg laget noen punkter som jeg håper vil hjelpe deg til å tenke litt nytt om deg selv og dårlig samvittighet.

🔸 Først og fremst! At du reagerer på at andre blir gravide, at du helst vil rømme når andre snakker om barn og at du blir misunnelig er helt naturlige følelser å ha når du selv strever med å bli gravid. Og de er helt vanlige! Alle eksemplene jeg har nevnt over her er situasjoner fine folk har skrevet om eller sagt til meg, og hvis du tar en titt på min Instagram og story i dag vil du se svarene fra alle de som har skrevet hva de har dårlig samvittighet for. Ta en titt der, du vil helt sikkert kjenne deg igjen i noe av det. Jeg kjenner meg igjen i nesten alt og har eller har hatt mange av de samme tankene og følelsene, og jeg vet at andre også har det og kjenner seg igjen. Det er helt vanlig å tenke og føle som du gjør - du er IKKE alene.

🔸 Har du noen gang tenkt på hva dårlig samvittighet egentlig er og hvorfor vi mennesker er utstyrt med det?

Jeg erfarer gang på gang at det er innmari nyttig å minne seg selv på dette.

Dårlig samvittighet er en følelse som skal hjelpe oss på rett kjøl når vi har gjort noe galt. Den har som funksjon å gi oss skyldfølelse når vi faktisk har gjort noe galt, hatt som intensjon å være slemme med andre eller skade noen. Da er skyldfølelsen ment som en hjelp til å motivere oss til å reparere skaden og gjøre gode handlinger. Men altfor ofte er den dårlige samvittigheten et verktøy for selvstraff og selvkritikk, og ofte kan det handle om å ikke innfri uoppnåelige indre krav og forventninger man har til seg selv. Så når du blir misunnelig på andre som blir gravide lett som bare det, har du egentlig gjort noe galt? Har intensjonen din vært å være slem eller skade vedkommende? Nei, selvfølgelig ikke.

Så. Kan det tenkes at den dårlige samvittigheten dekker over andre følelser? F.eks. at du er trist, frustrert, sliten eller lei deg for at du selv strever så med å bli gravid og at det er derfor du reagerer som du gjør? Jeg tror mye mer på det enn at du er et dårlig menneske.

🔸 Du er ikke et dårlig menneske, du er ufrivillig barnløs og strever for å bli mamma. Og det er den ufrivillige barnløsheten som gjør at du tenker og føler som du gjør. Kanskje har det dukket opp noen sider av deg selv som du ikke var kjent med fra før og kanskje reagerer du annerledes enn du trodde og forventet på det å streve med å bli gravid. Jeg var i hvert fall ikke forberedt på å bli fullstendig knust bare jeg så en barnevogn eller en stor mage eller at jeg ikke ville at venninner med spedbarn skulle ta med seg babyen og komme i bursdagen min. Jeg ville møte henne, men jeg ville ikke at babyen skulle være med. Jeg orket ikke. Men hvis du og jeg hadde hatt barn selv og ikke vært ufrivillig barnløse hadde vi ikke kjent på noen av disse følelsene, hatt noen av disse tankene eller vært misunnelige. Har du tenkt på det? Hvis du var mamma og hadde alle barna du ønske deg og alt hadde "gått etter boka" hadde du ikke blitt lei deg av å se en stor mage eller en barnevogn eller ønsket å rømme lunsjen på jobb eller takket nei til en baby shower. Disse tankene og følelsene er jo en konsekvens av at du strever med å bli gravid og ikke har det du ønsker deg aller mest her i verden, og alle påminnelser om det trigger følelser og tanker hos deg. Klart de gjør det!

🔸 Én måte å dempe den dårlige samvittigheten på er å øve på å ha mer medfølelse for deg selv og hvordan du reagerer. Og du, medfølelse er IKKE det samme som medlidenhet. Det er selvfølgelig ikke lett å være glad når andre blir gravide og du er sliten av å streve, full av sorg og helt tom etter nok et forsøk som ikke lyktes. At du ikke blir glad for andre betyr ikke at du ikke er et godt menneske som vil andre vel, det er bare det at du blir så lei deg for din egen del. Det gjør deg ikke til et dårlig menneske og du trenger ikke å ha så dårlig samvittighet. Øv deg på å oppdage at du gir deg selv dårlig samvittighet og øv deg på å forstå og tillate deg selv å reagere som du gjør og føle som du føler. Og husk dette:

En følelse er ikke riktig eller feil.

Les det én gang til!

Og én gang til, for sikkerhetsskyld.

Følelser er ikke rasjonelle, de bare er. Nå som du vet dette kan du bestemme deg for å begynne å ha mer medfølelse for deg selv og en vennligere holdning til deg selv. Men hvis du synes det er vanskelig, så får du et godt tips til hvordan du kan øve på mer medfølelse for deg selv, i det neste punktet.

🔸 "Bytt rolle med en venninne". Tenk på den fineste venninnen du har og hva du ville sagt til henne dersom hun var deg. Tenk deg at hun forteller deg om tanker og følelser hun får når hun hører om andre som blir gravide, at hun blir lei seg og misunnelig. Hadde du sagt til henne at hun burde ha dårlig samvittighet, at hun burde skamme seg og at hun er et dårlig menneske fordi hun blir misunnelig og ikke "unner" andre å bli gravide? Nei, mest sannsynlig ikke. Du ville nok heller hatt all verdens forståelse for reaksjonen hennes og sagt til henne at det er helt naturlig å føle og tenke som hun gjør når hun selv strever med å bli gravid. Mest sannsynlig ville du minnet henne på at hun er et godt menneske og at du er veldig glad i henne og ønsker henne bare alt godt. Legger du merke til hvor mye mer omsorg du har for venninnen din i samme situasjon enn deg selv? Ofte er det sånn at vi har mye mer forståelse, medfølelse og omsorg for venninner eller andre enn oss selv. Så neste gang du kjenner på dårlig samvittighet, tenk på hva du ville sagt til venninnen din og vend de ordene og medfølelsen til deg selv. Det vil nok føles uvant og rart i starten, men øv deg og kjenn at du etter hvert blir vennligere mot deg selv. You can do it!

Kjære fantastiske, tapre og gode deg, jeg håper du tar med deg disse punktene og husker på hva dårlig samvittighet egentlig er, at du er ufrivillig barnløs og ikke et dårlig menneske og at det er derfor du føler og tenker som du gjør. Ha medfølelse for deg selv og gi deg selv litt ekstra omsorg når du får tanker eller følelser som du ikke er så stolt av. Det er det du trenger da og ikke selvkritikk og voksenkjeft fra deg selv❤️

Til neste gang, ta vare i lengtetiden og husk at du IKKE er alene❤️

Hegeklem