Alt om dagene våre i Athen - del 2, behandlingen 🇬🇷
I går kunne du lese del 1 av dette innlegget, Utredningen.
Har du ikke lest det finner du det her!
Etter at prøver var tatt og hysteroskopi gjennomført hadde vi fått en del nye opplysninger og svar, og basert på dette presenterte Penny hva som var gjort og hva hun anbefaler for oss fremover på reisen vår.
Så her er status nå og planen videre:
🍀 Under hysteroskopien åpnet kirurgen opp livmorhalsen, gjorde det som kalles implantation cuts (litt creepy å se på film at han klipper og klipper i det døde vevet 👀) og en mild peeling som skal gjøre livmoren "babyvennlig" og bedre sjansene for at embryoet skal klare å feste seg.
🍀 Jeg tok en blodprøve på klinikken som heter Chicago test for å få informasjon om immunforsvaret mitt og om jeg evt. kan ha behov for støttebehandling for dette ved et prøverørsforsøk.
🍀 Jeg har gått på antibiotika og Serrapeptase siden hysteroskopien for å behandle infeksjonen og dempe betennelsen.
🍀 Glenn skal fortsette å ta vitaminene og tilskuddene han har tatt siden i sommer.
🍀 Hysteroskopien og implantation cuts skal, i følge Penny, i seg selv bedre mulighetene for å bli gravid, så resten av 2019 skal vi forsøke å bli gravide på naturlig vis.
Tenk om vi lykkes da - snakk om tidenes julegave!❤️
🍀 Hvis jeg ikke er gravid innen 2020 har vi blitt anbefalt å gjøre prøverørsbehandling med egne egg og sædceller. Før vi reiste til Athen var jeg ganske sikker på at jeg ikke ville gjøre et nytt forsøk med våre egg og sædceller, jeg hadde mistet troen på de og tenkte at etter 6 egguttak og 10 innsett med 13 embryoer er det på tide å ta et hint og gi opp nye forsøk med oss. Men det er selvfølgelig ingenting jeg eller vi heller vil enn at vi skal lykkes med embryoer som er halvparten Glenn og halvparten meg, og med nye funn, nye tiltak og nytt håp, er vi villige til å gi oss et siste forsøk. Tror jeg. Kanskje har noe endret seg når vi kommer til januar og jeg faktisk skal igang med medisiner og stimulering igjen, så jeg og vi må nok bare kjenne etter på nytt hvis vi kommer dit. Jeg håper vi slipper og at jeg får det jeg ønsker meg aller mest til jul i år!🤞🏻
Akkurat hvordan stimuleringen og prøverørsbehandlingen vil forløpe har vi ikke snakket så mye om, så det får vi planen på senere hvis vi trenger den. Men én viktig ting vet jeg allerede og det er at ved innsett bruker Serum klinikken også innvendig ultralyd, og det gir enda mer håp om å lykkes med et evt. innsett. Tidligere har det kun blitt brukt utvendig ultralyd ved innsett og med det døde vevet jeg så på videoen fra hysteroskopien kan jeg ikke forstå annet enn at det har en betydning at man ser hvor embryoet plasseres, og ikke bare med utvendig ultralyd. Men dette kan jeg ikke nok om, så kanskje har det ikke så stor betydning som jeg tror at det har. Uansett føler jeg meg litt tryggere på et evt. nytt innsett og det i seg selv har stor betydning for motivasjonen min til å gjøre et nytt forsøk.
Resten av den siste dagen vår i Athen tok vi det bare med ro. Det regnet litt, så vi koste oss bare med god mat, varm kakao og lesing på sengen. Det hadde vært en begivenhetsrik dag med hysteroskopi på sykehuset og en lang samtale med Penny på klinikken med masse ny informasjon å ta inn og forstå. Jeg kjente allerede da at jeg kom til å trenge noen dager på meg til å fordøye alt sammen.
Dagen etter måtte vi grytidlig opp igjen for å rekke bussen til flyplassen. På turen hjem kjente jeg en deilig ro. Vi hadde fått flere svar og hadde endelig en ny plan, det var godt å være igang igjen og jeg dro fra Athen med en stor dose håp, optimisme og tro. Og jeg kjente med hele meg at det var helt riktig å bytte klinikk. Siden jeg og vi tok avgjørelsen om at vi ikke skulle tilbake i behandling i St.Petersburg har jeg ikke angret et eneste sekund. Jeg vet ikke hvorfor og jeg kan ikke forklare det, men det føles bare godt og riktig på alle mulige måter at reisen min videre til å bli mamma fortsetter hos Penny og gjengen ved Serum IVF. Jeg håper det er et godt tegn..
🇬🇷 🙏🏻 💙
Ta vare i lengtetiden❤️
Hegeklem