• Hege

Alt om dagene våre i Athen - del 1, utredningen 🇬🇷

Tirsdag 29. oktober ringte vekkerklokken kl:03.45 og kl:04.30 satt vi i en kald bil på vei til Gardermoen. Endelig var dagen her. En lang prøverørspause var over og reisen til å bli mamma var i gang igjen. Jeg tok meg i å si "St.Petersburg" hver gang jeg mente å si "Athen" og på tavlene med flyinformasjon så jeg etter fly mot Russland og ikke mot Hellas. Det er tydeligvis så innprentet i meg at avreise fra Gardermoen og turene for fertilitetsbehandling betyr St.Petersburg. Men da jeg tok meg selv i å si og tenke feil kjente jeg på en lettelse. Jeg har vært mye redd på vei til og i St.Petersburg, for så vidt helt ubegrunnet siden det aldri har skjedd noe, men likevel. Så det å være på vei til 25 varmegrader og sol kontra 3 minusgrader og nå til et helt annet land kjentes veldig bra og gav meg en ro.



Da vi ankom Athen var det bare å hive av seg ullsokkene og ullgenseren og komme seg inn til sentrum med den lokale flybussen. Jeg er utrolig heldig som er sammen med en som er så innmari god på logistikk slik at jeg som har null retningssans bare kan følge etter. Vi ankom hotell Alexandros som ligger bare noen minutters gåtur fra klinikken utpå dagen og ble møtt av superblide og hyggelige hotellansatte, og etter å ha fått tingene våre inn på rommet bar det rett opp på taket hvor det er basseng, sand, strandsenger og en hyggelig bar/restaurant. Og SOL, masse sol. Sååå deilig!


Resten av dagen tuslet vi bare rundt i nabolaget for å gjøre oss kjent og endte opp med å finne et favorittsted med nydelig vegetarmat og et annet favorittsted med god kaffe og kakao. Tiden kunne liksom ikke gå fort nok til vår første dag for utredning hos den nye klinikken dagen etter, så det var om å gjøre å få timene til å gå.


Onsdagen kom og, as always, mens jeg sov så lenge jeg kunne, var han spreke PTen min ute og løp en runde rundt i Athens gater. Etter en digg frokost med gresk yoghurt og alt som er godt hadde vi vår første avtale hos Serum IVF. Vi hadde kun et avtaletidspunkt og ingen anelse om hva dagen ville bringe bortsett fra en del prøver som skulle tas. Glenn var først ut med å ta en sædprøve og etter dette var det inn på kontoret til Penny for en samtale med henne. Det var veldig fint å se henne igjen - hennes blide, milde og varme vesen gjør at jeg og vi føler vi er i gode hender hos henne og klinikken. Hun gjorde en ultralyd av meg bare for å se hvor mange eggposer det er hos meg uten noen som helst stimulering med medisiner, for å vite hvor mange egg vi kan forvente å hente ut ved et evt. egguttak. 8-10 kom hun frem til. Veldig bra for en 40-åring, synes Penny. Og vi!



Etter dette hoppet vi i inn i en taxi og dro rett til Mitera Hospital for forberedelser til hysteroskopi dagen etter. Det ble tatt blodprøver og gjort EKG samt at legen stilte noen spørsmål om helsen min mens han satt bak et forheng og jeg lå på benken (pussig opplevelse som jeg måtte le litt av mens jeg lå der med puppene ute etter EKGen 👀). Det hele var fort gjort og med instrukser for oppmøte tidlig dagen etter var vi ferdige. Så da tok vi en taxi tilbake til hotellet hvor vi kunne nyte ettermiddagen og en fantastisk solnedgang fra taket og bare slappe helt av i varmen.



Den fine sommerkvelden tilbrakte vi ruslende rundt i Athens yrende gater. Overalt rundt oss var det glade mennesker som satt på kule barer og restauranter og koste seg, og en liten stund der glemte jeg at jeg ikke var der på ferie men for fertilitetsutredning. Vi gikk i flere timer og var innom butikker, spaserte rundt hele Akropolis og innom et lite bortgjemt sted på veien hjem med den beste veganske gyros'en. Altså, NAM! Siden vi skulle grytidlig opp dagen etter tuslet vi hjem ikke så altfor sent, og da vi kom på rommet fikk jeg en melding fra ei som tidligere har vært i behandling i Athen som skrev litt om hvordan hun hadde opplevd å være til hysteroskopi og hvordan hun hadde hatt det etterpå. Det gjorde så godt å få denne meldingen. Jeg er alltid litt urolig før narkose og nå skulle jeg på et nytt sykehus i et helt nytt land, så jeg var litt ekstra spent. Men denne meldingen beroliget meg veldig og jeg lå ikke våken så altfor lenge før jeg fikk sove den natten. Så TUSEN TAKK, kjære deg❤️



Torsdagen måtte vi opp kl:05 (04 norsk tid). Taxien kom 05.45 og kjørte oss til sykehuset. Jeg var fastende og stuptrøtt og veldig klar for å gjøre hysteroskopien og bli ferdig med det. Hysteroskopi er en undersøkelse hvor legen bruker et spesielt instrument, hysteroskopet, til å undersøke innsiden av livmoren. Det festes en lyskabel og et videokamera til hysteroskopet slik at legen kan se innsiden av livmoren på en skjerm. Her kan man avdekke om det problemer i livmoren som gjør det vanskelig å bli gravid, og hvis noe er galt kan man rette på dette før behandlingen starter.


Etter å ha gitt Glenn 3 kjappe kyss og fått et "lykke til!" ble jeg tatt med en etasje ned, og der kledde jeg av meg alt og tok på meg en blå sykehusskjorte og blå plastsokker før jeg ble trillet inn på operasjonsrommet. På vei inn i rommet fikk jeg en veneflon i hånden og så kom anestesilegen og gav meg det hun kalte "a glas of wine" intravenøst. Det siste jeg husker er at jeg ble trillet helt inn i operasjonsrommet og at jeg raskt ble døsig. Etter dette husker jeg ingenting før jeg ble trillet tilbake til rommet hvor jeg skiftet til mine egne klær igjen, før den greske sykepleieren fulgte meg ut mens jeg hang i armen hans, sjanglet og lo av tullingen og liksom-flørtingen hans. Så sjanglet jeg ut av sykehuset sammen med Glenn, fant en taxi og rakk tilbake til en rask frokost på hotellet før vi gikk til klinikken.



Der møtte vi Penny og hadde en lang samtale med henne. Jeg var så innmari spent på hva hun ville fortelle oss om prøvene vi hadde tatt og hysteroskopien av meg. Dette var det vi var her for, en ny utredning og en ny plan for reisen videre. Penny gikk igjennom alle prøvesvarene og viste oss video fra hysteroskopien og forklarte hva kirurgen hadde sett og gjort. Jeg forsøkte å henge med så godt jeg kunne, svimmel, trøtt og småfull som jeg var etter narkosen. Det gikk ganske greit der og da, men etterpå forsvant det litt igjen, så takk og lov for en tålmodig Penny som har svart på ørten spørsmål på mail i etterkant.


Her er en kort oppsummering av funnene:

🔍 Sædprøven viste en forbedring siden den forrige prøven ble tatt i september. DNA fragmenteringen var normal og oksidasjon testen viste medium nivå.


🔍 Hysteroskopien viste dødt vev og betennelse i livmorhulen samt at livmorhalsen er mer lukket enn den skal være.



Det er fantastisk å høre at sædprøven fortsetter å vise bedring og at funnene gir håp og tro på at vi kan fortsette å prøve med egne sædceller. Det føles også veldig veldig bra å ha fått svar på hva som foregår i livmoren min, selv om jeg selvfølgelig skulle ønske det ikke var noen funn, men nå gir liksom alt så mye mer mening. Jeg tror jeg måpte og ristet på hodet annenhver gang da Penny viste videoen og forklarte. Dødt vev, betennelse og en livmorhals som er mer lukket enn den skal være, alt dette kan gjøre det vanskelig å bli gravid. Jeg føler vi endelig har fått en forklaring på hva som kan være mulige årsaker til at alle de fine blastocystene ikke har festet seg. Vi har alltid fått beskjed om at alt ser fint ut hos meg, så det må være noe med embryoene som gjør at jeg ikke har blitt gravid. Men, hallo! Jeg har vært til hysteroskopi før og da ble ingen av disse tingene nevnt. Kanskje var de ikke der da, hva vet jeg. Uansett føles det som vi har fått flere svar, at det også er utfordringer hos meg som kan ha gjort det vanskelig for meg å bli gravid og at vi nå har fått en skikkelig utredning. Og heldigvis er dette ting som kan behandles og gjøres noe med.


Hvilken behandling vi får nå og hva som skjer videre kommer i neste blogginnlegg allerede i morgen, så titt gjerne innom her igjen da!



Ta vare i lengtetiden❤️

Hegeklem

© 2018 Lengtetid