2 alternativer og 1 milepæl💭

Torsdag hadde jeg ny Skype-samtale med dr.Alena i St.Petersburg. Denne gangen var internet på vår side og vi hadde en informativ og tankevekkende samtale i 50 minutter om behandlingen så langt og anbefalinger videre.

Dr.Alena gikk først gjennom behandlingen og forsøkene våre så langt; hva som har fungert best i forhold til stimulering før egguttak, hysteroskopien hvor det ble fjernet en polypp og alt ellers så fint ut, muskelknutene mine som har blitt vurdert flere ganger og som fortsatt er der, medisiner, alle innsett og utfallene av disse.

Jeg blir minnet på alt det som har vært, all innsatsen, alle medisinene, all reisingen, alle forsøkene og alle nedturene. Alt dette og here we are. Fortsatt like langt, eller kanskje riktigere sagt, like kort. Er det rart vi har spurt oss selv mange ganger om vi orker mer, vil mer, har troa?

Legen fortsetter med at alle legene, embryologene og spesialistene ved klinikken har sett på historikken vår og behandlingen så langt, gjort vurderinger og kommet med anbefalinger for oss videre. Hun sier de ser på to ting når et forsøk ikke lykkes; det ene er forholdene i livmoren og muligheten for et embryo å feste seg og det andre er embryoet.

Alt har sett fint ut hos meg og forholdene i livmoren har vært bra, embryoene våre vet de mindre om. Fordi vi ikke har gjort PGS har vi hatt begrenset informasjon om embryoene før de har blitt satt inn. PGS betyr Pre-implantation genetic screening, og er en teknikk for å teste om embryoene har kromosomfeil, hvilket ofte er en grunn til at prøverørsforsøk ikke lykkes. Den informasjonen vi har hatt om embryoene våre er at de har delt og utviklet seg som de skal helt til dag 5 og blitt til blastocyster. Dessuten har vi visst hvilken klassifisering de har etter "Gardner classification" som er en gradering av embryoene etter antall celler i utkanten og inni embryoet (enkelt forklart, jo flere celler jo bedre sjanse for å feste seg i livmoren).

Dette blir jo litt embryo-nerdete og veldig på detaljnivå og kanskje ikke så spennende for deg som ikke er i dette selv, men les gjerne videre for her kommer oppsummeringen og anbefalingen fra klinikken😉

Konklusjonen spesialistene sammen har kommet frem til er at de ikke tror at det trengs noen nye tiltak med tanke på livmoren min og forholdene der for at et embryo skal kunne feste seg, men at de tror det er noe med embryoene som ikke fungerer. Derfor foreslår de følgende med tanke på embryoene som årsak til vi ikke har lykkes enda:

Alternativ 1

Nytt egguttak og nye forsøk med egne egg- og sædceller. De vil gjøre PGS av alle embryoene slik at vi bare setter tilbake de som ikke har kromosomfeil og som vi har best mulighet for å lykkes med, hvis det i det hele tatt blir noen.

Alternativ 2

Eggdonasjon.

BOOM!💥

Der kom det.

For første gang på denne reisen blir vi bedt om å vurdere eggdonasjon. Nå har vi kommet dit. Dit jeg håpet vi aldri skulle komme. Egg fra en annen kvinne. Ikke mine egg. Ikke mitt biologiske barn. EGGDONASJON. Virkelig?

Det høres kanskje dumt, naivt og tullete ut at vi ikke har tatt stilling til eller reflektert så mye rundt eggdonasjon enda. Men med embryoer på frys etter hvert eneste egguttak jeg har gjort (bortsett fra ett da jeg ikke ble stimulert nok i Porsgrunn) og 8 gode blastocyster på frys i St.Petersburg har vi hele tiden vært overbevist om at jeg ville bli gravid og vi få barn for lengst, og i hvert fall innen vi hadde rukket å sette inn alle 8.

Vi har 2 embryoer igjen på frys som dr.Alena oppfordrer oss til å sette inn før evt. eggdonasjon slik at vi har forsøkt med alle våre egne først. Men fordi disse ikke er av like god klassifisering som de andre vi har satt inn, så anbefaler hun at vi stimulerer og gjør et nytt egguttak før vi evt. setter inn disse to embryoene da mine egg blir eldre for hver dag som går, men det gjør ikke de som er fryst.

Henger du fortsatt med?

Hvis ikke, så skjønner jeg deg godt. Jeg synes nesten det er vanskelig å henge med selv!

😳

Det er nytt for oss å skulle ta stilling til eggdonasjon, så dette er noe vi må tenke gjennom begge to, hver for oss og sammen. Vi har holdt på i mange år og er ganske slitne av hele prosessen og alle nedturene. Så når vi vet at statistikken for å lykkes med unge donoregg er god, er det jo litt fristende å gå for det og vite at vi har økt sjansene våre betraktelig for å lykkes. Men vi ønsker jo veldig å lykkes med våre egne egg- og sædceller, så det frister også å gjøre et nytt egguttak og få embryoer som vi kan undersøke med PGS slik at vi kan sette inn de som er normale og har potensiale til å bli babyen vi ønsker oss ubeskrivelig mye. Én ting er i hvert fall helt sikkert og det er at vi nå har 2 alternativer og 1 milepæl å tenke på, reflektere rundt, kjenne etter, ta stilling til og bestemme oss for.

Nok en spennende avgjørelse skal tas på denne reisen og gudene vet hva det blir til, for jeg vet ikke.. Virkelig ikke.

Har du erfaring med eggdonasjon? Jeg vil i så fall VELDIG GJERNE høre fra deg om du kunne tenke deg å skrive noen ord om det, enten her eller på mail!🤗

Klem Hege♡